Her gynger livet i takt. Hos vinbaren Nektar finner du Oslos beste vibe.

Her gynger livet i takt. Hos vinbaren Nektar finner du Oslos beste vibe.

Drop-in i baren føles mer i tiden enn å spise full meny på fin restaurant. Årets trend i Restaurant-Oslo gjør byen til et bedre sted.

6. des. 2023
Sist oppdatert 10. jan. 2024, 11:27
Denne fredagskvelden gjør så inderlig godt.
Rett ut fra jobb møter jeg en god venn med optimisme i blikket. Vi har ingen reservasjon, men labber fra Tullinløkka til Fredensborg. En stripe der vi vet flere gode spisesteder tilbyr drop-in. Etter et par bomskudd, treffer vi Nektar perfekt på åpningstid og får plass i baren.
Lokalet fyller seg til randen. Et par blir sittende i trappen. Det er lunt, trangt og stilrent. Etter to minutter har vi et glass musserende og en snitt øl foran oss. Bestiller småretter. Prater med bartenderen og gjestene rundt oss.
Alt dette er ingredienser til årets trend i Restaurant-Oslo, som Nektar var tidlig ute med. Vi kan kalle det casual dining. De som sier at lykke ikke kan kjøpes for penger, har ikke spist ute på denne måten.

FAKTA

Oslo beste 2023

Vinks fem restaurantanmeldere har kåret det beste av Restaurant-Oslo 2023.
Vinnerne er blitt avslørt forløpende i desember.
Om Oslos beste vibe skriver juryen dette: Det er ikke bare lokalet til Nektar som leverer byens beste vibe. Den familieeide vinbaren holder til i et rødt trehus på Fredensborg fra 1814. Det er lunt, trangt og stilrent. Nei, det er like mye alt det andre. Personalet er åpenbart interessert i mer enn å tjene penger. De nerder på vin og overrasker med kreative retter. Samtidig bevarer de slagere på menyen og tar vare på stamkunder. Stedet føles levende.
Dette er Oslos beste-kategoriene:
åpne faktaboks

Årets «vibe»

I Vinks store kåring av Oslos beste 2023 vinner Nektar i kategorien «beste vibe». Nei, det er ikke et norsk ord. Men det vi vil berømme, handler om mye mer enn stemningen i den røde trebygningen på Fredensborg.
«Vibe» er kort for vibrasjon. Her liksom gynger livet i takt.
Det er ikke bare sånn at Nektar har god vibe, det er like mye slik at gjestene viber med stedet.
Folk resonnerer med maten, vinen, ideene og folkene som jobber der. Det gjør det nesten umulig å være muggen når man forlater sjappa.
Verre blir det ikke av at man da befinner seg på Fredensborg, som er blitt en av pulsårene i byens mat- og vinscene. Ikke minst et slags arnested for trenden som nå for alvor har tatt av i Oslo.

Fra pornosjapper til noe langt bedre

For ti år siden var Fredensborg kjent for pornosjapper og kebab. Så overtok Pjoltergeist et mørkt barlokale fra Hells Angels. Det ble starten på en ny måte å spise ute på, fortalte involverte til Aftenposten i høst.
Oslo var i ferd med å bli et bra sted for fine dining. Det var faste menyer med tilhørende drikkepakke. Gjerne fransk eller italiensk. Anledningen var gjerne date eller jobbmiddag.
Men på Pjoltergeist var det uformelt og lekent. Kjøkkenet brøt alle regler, og det var drop-in i baren. Det var mer fest og mindre alvor.
Siden poppet de opp her og der: Spisesteder med høye ambisjoner, men litt lavere skuldre. Med god smak og egenart.
Da Aftenpostens fotograf besøkte Betong i våres, møtte han på en guttegjeng som hadde slått seg ned i baren.
Da Aftenpostens fotograf besøkte Betong i våres, møtte han på en guttegjeng som hadde slått seg ned i baren. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten

Gi meg en vinkasse å sitte på

I år har det tatt av. Madonna, Liminal og Betong er blant våre nye favoritter. Det samme gjelder Fat City, Panu, Jimmys, Maaltid og Grotto.
Dette er steder som gjør byen mye bedre. En onsdag denne senhøsten gikk kona og jeg forbi nyåpnede Grotto på St. Hanshaugen. Klokken var 19. Den gamle garasjen var stappfull, men har dere et bord i baren?
Nei, men dere kan sitte på de vinkassene der så lenge. Ja, takk!
Snart klemte de også inn et bord til oss. Effekten av denne fleksible gjestfriheten var uansett like god.
Det er nesten så jeg heller vil sitte på vinkasser enn å bestille bord fremover. hyggelig er det å ramle inn spontant og forsvinne inn i en annen verden. Da både smaker og føles Oslo litt mer som en storby enn hva vi er vant til.
Følelsen blir ikke svakere av desserten. Iskrem med romrosiner og svisker i armagnac som topping. Så gammeldags at det føles som en ny idé. Ja, da gynger livet i takt igjen.
På Liminal serveres en liten meny med seks retter for 750. Disse kan man kjøpe som enkeltretter i baren, som er satt av til drop in.
På Liminal serveres en liten meny med seks retter for 750. Disse kan man kjøpe som enkeltretter i baren, som er satt av til drop in. Foto: Siri Øverland Eriksen / Aftenposten

I tiden å velge selv

Inntil noen finner på noe bedre, må vi kalle dette casual dining. Det er definitivt snakk om dining, som noe mer enn eating. Altså «ut og spise» som en aktivitet.
Og det føles annerledes enn fine dining, der opplevelsen gjerne er litt mer som å være på teater. Middagen er selve happeningen. Det legges enorme ressurser i detaljer, presentasjon og service. Et show fra mesterkokker som vil levere det ypperste, imponere eller få deg til å tenke.
Casual dining-stedene er mer som en katalysator for en god kveld. Når det kommer noe knakende godt på tallerkenen eller i glasset, hever vi ikke øyenbryn og ser på hverandre med anerkjennende blikk. Vi sier «shit har du smakt den her» og forsyner sidemannen med en gaffel. Så skravler vi videre.
Prisene er gjerne snillere. Noen selger smaksmenyer til rett under tusenlappen. Da setter kokken sammen et utvalg retter for deg. Setter du deg i baren, får du ofte kjøpe enkeltretter.
Andre steder dropper smaksmenyen helt. Det er et gode at trenden peker mot à la carte. Etter mange år med byen full av smaksmenyer, føles det faktisk nyskapende å kunne velge selv.

Et knapphetsgode

Dessverre vil det ofte være fullt om du forsøker deg på drop-in på de mest populære stedene. Det er et knapphetsgode.
For restauranter er det en klar fordel med forutsigbarhet, så både råvarer og bemanning kan justeres riktig. Derfor fylles gjerne mesteparten av plassene med reservasjoner.
Heldigvis ser også de fullbookede stedene verdien av holde barsetene åpne, selv om de lett kunne reservert dem bort. Det gjør underverker for viben. Og det virker som at denne typen gjester gir personale mye tilbake også.
Trikset for å få plass, er å møte opp til åpningstid. Eventuelt når første bølge er over, i 19–20-tiden.
Det krever imidlertid litt av personalet å få dette til å flyte. I timen før vi endte opp på Nektar den kvelden, slo vi oss ned i barområdet på Kafeteria August. Stedet tar kun drop-in, ingen reservasjoner. Men her ble vi oversett i et helt kvarter, før vi irriterte gikk videre.
Gå til Vink-forsiden