Full forvirring om naturvin

Publisert: 26.09.2026

Det begynte med en påstand i en av hovedstadens mange podkaster om vin. Som vi alle vet, skyllet naturvinsbølgen over Oslo for ti år siden.

Så ble det visst «ut». Hadde det hele bare vært en psykose?

Han burde vite hva han snakker om. Hver uke tar han pulsen på byens trendsensitive vinslurpere på Nektar.

Er pendelen snudd?

Kanskje er spørsmålet helt feil. Ja, for hva er egentlig «naturvin» i 2026?

Fra naturvin til naturlig vin

Kroken sitter utenfor det gamle, røde Nektar-huset på Fredensborg og grubler i den tidlige høstluften. Han er blitt misforstått, viser det seg. Pressen kastet seg for raskt rundt.

– Jeg har tenkt litt på hva jeg egentlig mente da jeg sa at naturvin er inn igjen, sier han.

Og så bærer det dit det alltid gjør med «naturvin». En samtale om begrepet.

– Jeg skjønner hva folk sikter til når de vil ha «naturvin», men det er egentlig et begrep som mangler en definisjon.

Trym Kroken i aksjon en kveld på Nektar vinbar. Foto: Dan P. Neegaard

Folk sikter ikke til bevegelsen, som i utgangspunktet var en reaksjon på et veldig strengt og rigid

, forklarer Kroken. Den hvor det ikke skulle være regler. Hvor du skulle få lage vin helt fritt.

I dag blir naturvin ofte sett på som en «smak» eller en spesifikk stil, den onde tunge mener ligner «grøt med eddik og Fun-saft».

– Men nei, den funky fjøsvinen, det er ikke den som er trendy igjen.

Så hvorfor sitter vi her da?

– Det er en ny trend jeg snakker om.

Trenden er ikke naturvin, men naturlig vin.

Lise Aanes har skrevet bok om naturvin. Der kjemper hun gjennom sitt «personlige korstog». Naturvin er ikke en smak. Foto: Dan P. Neegaard

FAKTA

Hva er naturvin?

Naturvin er ikke en formelt regulert vintype. Det finnes ulike definisjoner, men Vinmonopolet bruker betegnelsen om vin laget med minst mulig inngrep og tilsetninger.
Tanken er «ingenting tilsatt, ingenting fjernet». Mens vanlig vinproduksjon kan innebære blant annet tilsatt gjær, justering av syre og bruk av ulike prosesshjelpemidler, forsøker naturvinmakeren å gripe minst mulig inn i prosessen.
Naturvin er heller ikke én bestemt smak. Mye naturvin kan smake som annen vin, mens noen har aromaer og smaker som skiller seg tydelig ut. Begrepet har samtidig fått sterke assosiasjoner til en bestemt «funky» stil. Derfor brukes «naturlig vin» eller «lavintervensjonsvin» i dag også om viner som bygger på mange av de samme idealene uten nødvendigvis å bli kalt naturvin. Skillet er ikke formelt definert, og grensene er flytende.

Kilde: Vinmonopolet

Fy-ordet

– Det virker på meg som at naturlig vin er inn, mens naturvin er ut, begynner Lise Aanes – helt uten å ha konferert med Trym Kroken på forhånd.

Men er det egentlig bare semantikk, da? Ordkløyveri? En måte å hoppe bukk over fy-ordet naturvin, som gir upopulære assosiasjoner?

Aanes har skrevet både avisspalter og en bok om naturvin. Hennes «personlige korstog» har vært å forklare at naturvin ikke er en smak, men en måte å fremstille vin på, forteller hun.

Likevel er det nettopp en «smak» ordet har begynt å bety for mange. Hun forteller om vinmakere som nekter å kalle naturvinen sin for naturvin – og heller bruker ord som «langsom vin» eller «normal vin».

Aanes har merket at færre og færre naturvin-produsenter ønsker å bruke nettopp det ordet. Foto: Dan P. Neegaard

Trenger vi et nytt begrep?

Aanes er helt med på at selve begrepet «naturvin» har et imageproblem.

– Mitt inntrykk er at nordmenn gjerne vil ha kvalitet og bærekraft, men samtidig er redde for begrepet naturvin. Det er blitt et ikke-ord forbundet med vinfeil à la promp og stall, samt unge og urbane vindrikkere som tilhører stilkategorien løkka-baddies.

Mange føler dermed at naturvin ikke er for dem. Enten fordi de ikke er kule nok eller unge nok, eller fordi de liker kvalitetsvin og mener at naturvin er alt annet enn dette, forklarer hun.

Så da bør vi kanskje finne et nytt ord, da?

– Jeg har altså tenkt så uproporsjonalt mye på dette.

Men hun lander på at det beste ordet på norsk fortsatt er naturvin.

– Det lukter liksom knyttnevemagnet av deg hvis du går og bestiller «lavintervensjonsvin» på bar.

Naturvin som samlebetegnelse er kommet for å bli, tross forvirringen.

– Så får vi heller rydde opp i hva som menes med naturvin.

Rebecca Clasen og Christian Clasen har slått seg opp på vin med Instagram-kontoen Drueclasen. Foto: Tomm W. Christiansen

– Samme ord om to ting

Søsknene Christian og Rebecca Clasen er kjent som Drueclasen. I tillegg til å drive Instagram-konto, popup-vinbar og vinsmakinger, ga de nylig ut boken «Jeg fikser vin».

– Man bruker samme ord om to ting. Det er der forvirringen oppstår, begynner Rebecca Clasen når vi møter henne og broren i lokalet deres i Hegdehaugsveien.

På den ene siden: hvordan vinen er laget. På den andre: hvordan den smaker.

Samtidig er det noen sterke og klisjéaktige bilder i sving i folks hoder.

– Mange tenker at naturvin lages av en eller annen med rastafletter i et skur, sier Rebecca.

Hos gode naturvinprodusenter er virkeligheten motsatt. Når vinmakeren velger bort deler av sikkerhetsnettet som ellers kan stabilisere vinen, blir renslighet og presisjon desto viktigere.

– Det ligner mer på et tannlegekontor.

– Det kan ikke være en flue i det vineriet, skyter Christian inn. Da går det skeis. Da blir det jord og neglelakkfjerner.

Duoen holder flere vinkurs. Der er det ikke uvanlig at naturvin blir diskutert. Foto: Tomm W. Christiansen

Fanta med vodka og midjebelte

Søskenparets enighet tar derimot slutt når samtalen beveger seg fra hvordan naturvin lages til hvordan den smaker. Ryktene skal ha det til at Christian stopper naturvinentusiaster i døren og sender dem tilbake til trikken.

Han vil ha vinen ren og presis. Selv

får sjelden passere.

– Da kunne jeg like godt drukket Fanta med vodka og puttet det i en Sodastream. Det kunne gitt meg akkurat samme gleden.

Søsteren er hakket mer tolerant, men ikke mye mer. Hun forklarer appellen med klær.

En klassisk riesling kan smake sitron, lime, blomster og stein. Rent, enkelt og gjenkjennelig.

– Hvis noen synes det blir kjedelig, er det på samme måte som noen synes jeans og hvit T-skjorte er kjedelig. De vil ha mer farger. Et stort belte. Farger i håret.

Naturvin, slik Rebecca beskriver, kan være vinens skulderputer og midjebelte.

– De tilfører kompleksitet på en kreativ måte.

Søskenduoen Clasen utenfor lokalet deres i Hegdehaugsveien 12. Foto: Tomm W. Christiansen

Gateway drug

Folk er interessert i det nye, og naturvin var nytt. Men naturvin gjorde også noe med hvem som fikk lov til å føle seg hjemme i vinverdenen, forklarer Rebecca.

Alle startet med blanke ark. Makten i den etablerte vinkulturen ble forskjøvet.

Broren peker også på en enda enklere forklaring. Naturvinen var lett å like.

– Det smaker og lukter mye. Det er syrete og friskt. Og det var relativt billig.

Veien fra øl, sider og seltzers til pet nat var kortere enn veien til en tanninrik klassiker fra Frankrike. Og så er det etikettene. Ofte ser det ut som en barnehage har tegnet dem.

Var naturvin egentlig en «gateway drug» for mange?

Fredrik Øverlie i Tøyen Holding, kjent som Fredfades. Foto: John Kim Andreassen

Ingen desertør

Fredrik «Fredfades» Øverlie fra rapgruppen Tøyen Holding kjenner seg igjen i en slik reise.

– Naturvin var en lettere måte for meg å raskt finne frem til regionene jeg likte: Jura, Beaujolais og så videre, enn om jeg skulle tatt den lange ruten med klassisk vin.

Naturvin ble inngangen, men på ingen måte endestasjonen. Likevel protesterer han på ordvalgene våre om å kalle ham en «avhopper», en «desertør» fra naturvinsbølgen, en del av «psykosen».

– Jeg har aldri vært religiøs eller psykotisk og kjøper alltid litt naturvin og litt klassisk vin om hverandre.

Det samme speiles i tekstene til Tøyen Holding, hvor det florerer med referanser til både klassisk og naturvin.

Tøyen Holding består av Mest Seff (til venstre) og Fredfades. Begge vinnerder. Foto: John Kim Andreassen

– Jeg er mer interessert i drikkeglede og appellasjoner enn i

og tekniske metoder under dyrking og produksjon av vin.

Øverlie mener naturvinen var viktig langt ut over dem som fortsatt identifiserer seg som naturvindrikkere.

Det mener Lise Aanes også:

– Den åpnet opp vinens verden for mange som var redde for å trå inn i dette metafysiske rommet som tidligere var befolket av i hovedsak menn i dyre dresser som kunne navnedroppe ulike

Naturvin gjorde vin mindre høytidelig.

Kanskje også kulere.

Så ble den kanskje litt for kul.

Per Mæleng var sjef for Vinmonopolets spesialutvalg i mange år. Foto: Carl Martin Nordby

– Vinfeil tilgitt uten blygsel

Vinkjenneren Per Mæleng fulgte utviklingen fra den andre siden av barrikaden.

Han var sjef for Vinmonopolets spesialutvalg tidlig i naturvinsbølgen og skrev allerede da flere kritiske artikler. «Fansen», som Mæleng lettere nedlatende kaller naturvinentusiastene, mislikte dem sterkt.

– I den verste perioden, den perioden der du hadde din «psykose», var det harde frontlinjer og mye ideologisk kamp og derfor lite nyanser.

Særlig provoserte det ham at egenskaper han betraktet som vinfeil, ble løftet frem som kvaliteter.

– Mer eller mindre grove vinfeil ble tilgitt uten blygsel av noe slag, ja, nærmest som et uttrykk for at vinene var «ekte» snarere enn manipulerte.

Det vinmotkulturelle var en sterk drivkraft, mener Mæleng.

– Det var en periode uten gråsoner, og det passer enkelte hoder.

Selv Lise Aanes, som fortsatt forsvarer naturvinen, går med på deler av dette premisset. Hun forteller om en episode fra naturvinens glansdager, hvor en kunde utbrøt:

– Mmmm, denne var god, så

Ida Solem i Naturvinforbundet. Foto: Siri Øverland Eriksen

Hva er feil i vinfeil?

Enda dypere inn i «fanklubben» er Ida Solem i Naturvinforbundet. Hun nøler ikke med å problematisere måten mange prater om «vinfeil».

Er all vinfeil feil? spør hun.

Hun trekker frem historiens kanskje mest vellykkede vinfeil:

– Boblene i Champagne var også en vinfeil i sin tid, hvor man brukte champagnevisp for å vispe bort boblene fra vinen.

Grensene for hva vindrikkere oppfatter som riktig og galt, har flyttet på seg før. Solem er heller ikke helt med på at naturvin noen gang har vært «ut». Naturvinforbundet har arrangert over ti messer i Oslo og Bergen.

– Alle blir utsolgt, så det blir feil å si at det er «ut».

Foto: Dan P. Neegaard

Hypedøden

«Inn eller ut», alle ser ut til å være enige om at hypen i hvert fall har dempet seg og at «naturvin» som begrep lett fører til forvirring. Mæleng mener at dette er helt tydelig.

– Interessen og engasjementet begynte å dale og fansen mistet gløden, som er den vanligste dødsårsaken for utgående trender.

De mest dogmatiske er heller ikke like mange.

– Det finnes stadig ideologiske lommer av rettroende der ute, men det er færre av dem, og medlemmene av sekten er ikke like ortodokse og rettroende som de var.

Fredrik «Fredfades» Øverlie ser det samme skillet.

– Mange mennesker vil nok forbinde begrepet naturvin med viner fulle av hylleblomstaromaer og

«volatile acidity», men dette er jo et resultat av all den dårlige naturvinen alle plutselig skulle lage, importere og drikke.

– Akkurat DEN trenden er nok ikke «tilbake», nei.

Rebecca Clasen og Christian Clasen er enige om mye, men strides når det kommer til naturvin. Foto: Tomm W. Christiansen

Kommer hverandre i møte

Men hva med den «nye» trenden, såkalt naturlig vin?

Christian Clasen kan sammenligne pet nat med Fanta og vodka i Sodastream så mye han vil, men når samtalen beveger seg fra smak til jordbruk, endrer tonen seg.

– Naturvinrevolusjonen har vært med på å flytte disse grensene.

Han mener bevegelsen har bidratt til mer oppmerksomhet om sprøytemidler og hvordan det arbeides i vinmarken.

Fredfades øyner samme utvikling fra den klassiske siden.

– Flere og flere av de klassiske produsentene ønsker å tilnærme seg «low intervention» vinmaking.

Mæleng har jobbet med vin i mangfoldige år. Naturvinbølgen traff ham aldri. Foto: Signe M. Dons

Til og med Per Mæleng innrømmer dette, uten å nøle:

– Det som henger igjen, eller har migrert til den mer konvensjonelle vinindustrien, er tankene om lavere intervenering, enten det handler om den tekniske delen av produksjonen, eller om bruken av tilsetninger, forteller han.

Han ser elementer fra naturvinideologien igjen i økologisk landbruk, biodynamikk, større respekt for klimaet og ønsket om et lavere klimaavtrykk.

– Den konvensjonelle vinindustrien har uten skygge av tvil internalisert elementer de anser som nødvendige for å styrke kvaliteten.

De nye vintrendene henger sammen med resten av samfunnet. Ting skal være bærekraftig og bra for helsen, sier Trym Kroken. Foto: Dan P. Neegaard

Den nye generasjonen

Tilbake i høstluften utenfor Nektar snakker Trym Kroken fortsatt om «naturlig vin». Han mente aldri at den funky naturvinen var på vei inn igjen.

Men noe av det som skjedde den gangen, har kommet tilbake i en ny form. Det nye nå er renere viner, med større interesse for hvordan druene dyrkes og hvordan vinen fremstilles.

Rebecca Clasen ser samme mønster som mange andre. «Naturlig vin» er den nye trenden. Foto: Tomm W. Christiansen

Rebecca Clasen er helt enig.

– Jeg tror og håper at vi er generasjonen som bryr oss om hvor ting kommer fra, hvordan ting er laget og at vi tar vare på jorden. Og det er naturlig vin.

Så?

– Så naturlig vin er inn.