Prinsen er helt konge

Kontorlokalene i Kvadraturen er mørke og forlatt for dagen. Men midt i de tomme gatene gløder det varmt, gult lys. Prinsen, en av byens nyeste restauranter, har åpnet i de gamle lokalene til den nå stengte restauranten Einer.

Om det er fellesferieeffekten eller at jungeltelegrafen ikke har nådd byens sultne borgere ennå, vet jeg ikke. Vi er ett av to bord denne kvelden.

Jeg tror det vil endre seg. For det som venter oss, er et forfriskende annerledes konsept.

Musikken minner om kjenningsmelodien til «Seinfeld». Mor og voksen sønn fra USA på nabobordet forsterker assosiasjonen, men USA blir fort glemt. I løpet av kvelden skal vi heller reise til en håndfull andre land.

Jeg blir tilbudt noe å drikke. Her kan man blant annet gå for gresk limonade med ouzo, øl eller champagne.

Den konforme siden av meg roper høyest, og jeg velger det siste.

Menyen er et lite sammensurium av ting som frister. Tråden er ikke rød, men kanskje litt oransje. Prinsen definerer selv menyen som middelhavs-ish. Maten spenner fra klassisk fransk og spansk til Midtøsten-inspirert.

Vi begynner med snacks. En lagret manchego med en kraftig honning og salte mandler er nydelig til den sitruspregede champagnen fra produsenten Collet.

Vi sliter med å velge forrett. Både kyllingleverpaté med daddeelsirup og toast med kantareller frister. Men etter anbefaling fra servitøren går vi for kamskjell og oksehale.

Kamskjellene ligger på en saftig og kremet ris full av smak. Risen er surret i en blanding av paprika, løk og safran. Safranen, som lett kan overdøve, er fint avrundet med en raus mengde smør. De søte kamskjellbitene har en fin stekeskorpe og saftig, søt kjerne.

Også krokettene med oksehale fyller munnen med vann. Det smakfulle kjøttet får skinne. Krokettene er stappfulle, og den tynne, sprø frityren komplimenterer det saftige, møre kjøttet. Under ligger en mild urtemajones, og over er det raspet rikelig med manchego med sin tydelige, skarpe smak.

Forrettene er rett og slett 10/10, og en del av meg skulle ønske vi bare kunne fortsette på listen over fristende forretter.

Men vi har bestilt hovedrett. De har blant annet klassisk fransk ytrefilet med fries og smørsaus, men også norsk fårekjøtt med baba ganoush. I kveld går vi for fisk og vegetar.

Servitøren sier at de ikke har et vinkart ennå, men at det jobbes med saken. Helt greit, dette er et nytt sted. Vi får anbefalt en fruktig albarino som passer best til vegetarretten.

Den vegetariske retten har både styrker og svakheter. Svakheten ligger i hovedkomponenten. Fritert blomkål er ikke en suksessformel. Friteringen gjør at blomkålsmaken forsvinner, og den får en konsistens som er mest myk. Jeg opplevde det samme da jeg nylig fikk en lignende rett på Frances.

Prinsen har helt over en sitrusbasert og frisk dressing, og det er den som dominerer smaksmessig. Under er en kremet og mild hummus med sterk olje, sultaner (rosiner) og nøtter for litt krunsj.

Kveite i krabbesaus er servert på samme type avlange serveringsfat som blomkålen. Det ser fint ut, men gjør dessverre at vi ikke får opp nok av sausen. Det er heller ingen elementer som kan brukes til å suge den opp, slik for eksempel en potetbit ville gjort.

Etter litt arbeid og samarbeid klarer vi likevel å skrape opp noen dråper av den smakfulle krabbesausen og helle over fisken. Er det verdt strevet? Absolutt! Dette er en vellykket rett. Saftige squashbiter. Perfekt bakt fennikel. Og en kjøttfull fisk med to teksturer – en karamellisert skorpe, et saftig indre.

Prinsen vil at gjestene skal bli mette, og det får de til. Men dessert må man jo ha – i alle fall jeg. En god håndfull syrlige jordbær sammen med en stor vannbakkels med knasende skorpe og frisk krem er den perfekte avslutningen.

Det kan virke som alle nye restauranter i Oslo enten er bistroer eller uformelle steder som serverer «litt av hvert og alt som er godt». Prinsen er en blanding av de to trendene. Jeg tror de gjør lurt i å ikke binde seg til ett konkret kjøkken eller en konkret stil. Da kan menyen utvikle seg, og de kan fortsette å servere smaksbombe på smaksbombe.

Jeg håper vinkartet snart er på plass, og at det er spennende og deilig. Da er de der de skal være.