I Oslo er det mange turistfeller. Vi rappet en turist for å vise hva byen faktisk kan by på.
Først, for å ha det på det rene: Denne kidnappingen skjer med samtykke. Og er trolig historiens letteste.
Planen var å rappe en tilfeldig forbipasserende fra Vigelandsparken, men etter tips om at en reiseinfluenser ferierte i byen, løser det seg med én melding.
Kan vi kidnappe deg, spør vi. Det høres gøy ut, svarer han.
Nå over til amerikaneren som lar seg kidnappe.
Står du i sirkelen foran Monolitten og klapper høyt, runger det et ekko fra muren rundt. Dette har høyere underholdningsverdi enn først antatt. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten
Gabe Escobar er en 22 år gammel backpacker og reiseinfluenser med nesten 200.000 følgere på Instagram og over 3 millioner på Tiktok. Videoene hans fra Oslo er sett av hundretusener de siste ukene.
Han har vokst opp i Pennsylvania, og ble kjent da han startet «the girlfriend-effect»-trenden på Tiktok (hvor han viste seg selv før og etter forhold).
– Jeg er aldri blitt kidnappet før. Dette er spennende, erklærer Escobar.
Vi skal vise ham hva hovedstaden er god for, før han faller for alle Oslos turistfeller og ramler inn på en Hop-on-hop-off-buss.
Første stopp: Brunsj.
En av Oslos bedre kaffer, ifølge ham selv. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten
Uten mat og drikke, duger turisten ikke
– I går spiste jeg en tortilla dog. Det er det rareste jeg har spist, forteller han på T-banen mot Tøyen.
– Har du hørt om pølse i vaffel?
– Vent, er det faktisk en ekte ting? En søt vaffel? Med ketchup?
Det blir ingen pølse i vaffel med ketchup denne dagen. Oslo har ikke mange brunsjalternativer før klokken 12 på en onsdag, men Håndbakt skuffer ikke.
Vi spør ham hvor han vanligvis spiser brunsj, for å parere med noe bedre. Men han spiser vanligvis ikke brunsj. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten
– Dette er den beste kaffen jeg har drukket i Oslo så langt, rekker gutten å utbryte før vi rekker å spørre.
– Og wow, dette ser fantastisk ut.
Sistnevnte er rettet mot en tallerken Turkish Eggs chipotle style.
– Veldig godt. Nydelige egg. Jeg kommer tilbake hit, er dommen etter et par jafs.
Den bortgjemte kafeen gjør at han føler seg som en «local». Senere avslører han at han allerede har tipset en lokal venn om brunsjstedet.
På veien videre møter vi valpen Randi. De har nok valper i USA, også. Men likevel. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten
Deretter spaseres det videre til Botanisk hage for litt biologisk påfyll.
Kommer ikke til å ta på en kaktus igjen
– Den gir meg trust issues, utbryter han etter å ha tatt på samme kaktus for tredje gang.
Den ser myk ut. Det er den ikke. Allikevel ser den fremdeles såpass myk ut at han velger å dobbeltsjekke, to ganger til.
Også palmehus og planter som minner om hjemme, viser seg å være en innertier. At dette er gratis, mener han er et stort pluss.
Turisten virker tilfreds, men ikke overstadig imponert. På tide å skride vekk fra Trip Advisor sitt dekningsområde. Vi tar banen til Jernbanetorget, og drar ham med oss ut til Oslobukta.
Flaks at han ikke har pollenallergi. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten
Det er tid for å pudre nesen.
Fasilitetsvisitt på Hammerhai
– Ut av ti? Groovyness er definitivt en ti av ti. Duftlyset lukter vanilje.
Ifølge ham er dette «en million ganger mer gøy» enn byens ellers fargeløse toaletter.
– Og den rareste fotoseansen jeg noensinne har hatt, legger han til.
For ordenshetens skyld: Dette er dametoalettet. Escobar benytter seg av det lilla herretoalettet etter fotoshoot. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten
Det er likevel et annet moment som tar oppmerksomheten når vi etterpå pilser i det stilfulle lokalet: Frydenlunds Juicy IPA.
En kontrast til de tyngre Indian Pale Alene han har nippet til i statene.
– Kan jeg faktisk kjøpe denne på butikken? Score!
På vei videre viser vi ham naboen Mike’s Corner for å sjekke om det ringer en amerikansk bjelle. Det lukter som en diner i Ohio, er tilbakemeldingen.
Men den boksen tikket av, busser vi til Svartdalsparken.
Badeshorts og håndkle anskaffes på Vannskrekk, og bæres med stolthet de neste kilometerne. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten
– Føles som jeg er i midten av ingensteds
Vi spaserer oppover elven langs Svartdalen. Høye trær, fuktig klima og tufteparker. Skog er gøy, men det sistnevnte konseptet tar kaken.
– Monkey bars!
Tuftepark, også kalt «lekeplass for voksne». Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten
Mange stopp og pullups gjør at vi akkurat rekker Wolt-bestillingen fra Jungel Pizza vi egentlig var altfor tidlig ute til. Tanken er å introdusere ham for sommerens tre P-er (pizza, park og pils), men han hadde visst allerede bedrevet det ved et uhell i Vigelandsparken i går.
Pizzavalget er Jungels nummer åtte (spicy salami, blåmuggost og honning) og elleve (potet og spinat), etter anbefaling fra undertegnede.
– Det søte fra honningen med det sterke – jeg har aldri spist en pizza som dette før!
Pizza med potet er nytt for karen. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten
Med mer mat i magen er han klar for dagens siste stopp: Badstue og kaldkulp på Kruttverket, som ligger vis-à-vis elven.
Nei takk til stille-sauna
Klærne flekkes av, og vannflasken fylles før han inntar badstuen ved navn Svarttrosten. Fire menn sitter der allerede. Etter noen sekunder blir det etablert at prat er lov.
– Vi er alle svette og sitter i undertøyet med fremmede, så du kan like gjerne prate med dem, mener turisten.
Badstue er i hans øyne en sosial aktivitet. Og gjennom sosialisering får vi forklart at det ikke er fri flyt inn og ut av varmen her – det er ifølge de erfarne obligatorisk å sitte 15 minutter i svette mellom hvert kalde bad.
Etter ti minutter i badstuen er det mer fokus på overlevelse enn småprat. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten
– Fortell meg når jeg har vært nedi vannet i to minutter så jeg ikke dør.
Alt under 30 sekunder er visst ikke å regne som «et bad». Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten
Tre runder badstu-kaldkulp-badstu senere sitter vi på uteserveringen til Kruttverket, og er klare for dommen.
– Hva har vært dagens høydepunkt?
– Det er nok dette. Jeg likte å snakke med folkene i badstuen. Den mest nordiske opplevelsen, uten tvil. Og det får meg til å lure på når forrige gang en turist kom til dette området var.