Trangt, men kreativt på nye Dumpling AS

Vin på tapp, kjendiser som Lars Berrum og Morten Ramm på eiersiden, «den nye sushien» på menyen og kremlokalene til nedlagte Bass.

Mye ligger til rette for at byens nye dumplingsjappe skal lykkes, i alle fall blant dem av oss som vil se og bli sett.

Boblene er fra Frankrike, naturlige, smaker av eplekart og er litt for lunkne. Men det er ingen festbrems, for vi merker fort at vi befinner oss midt i byens hotteste restaurant. Det føles som at hver kvadratcentimeter er full.

De har trykket sammen så mange bord de klarer. Det er så vidt jeg klarer å komme meg til stolen min uten å rive ned glass og skåler med soyasaus på veien.

Rumpen min er også delvis i fri luft. Stolene er bitte små. Tiny food for tiny people. Når det er sagt, er det også mye liv og sjarm her.

Over til det viktigste. Maten.

Servitøren sier at de anbefaler to typer dumplings pr. person samt et par sideretter. I kveld er vi to små, men storspiste folk. Så ja, det blir litt mer enn anbefalingen.

Mhm! Dumplings med løyrom?! Den bestilles selvsagt. Og selv om løyrom og rømme typisk er noe man starter et måltid med, så kommer den helt til sist.

Så la oss begynne med det siste. Tre friterte dumplings fylt med maaasse løyrom og rømme til 245 kroner. Det er en god deal. Og den sier noe om dette stedet. Her kjører de en blanding av dumplingklassikere og egne vrier. Det er gøy!

Pepperkrabbedumplings er fylt med kongekrabbe og det de kaller Singapore peppersaus og lime. Det søte krabbekjøttet smaker og lukter av hav. Blandingen føles nesten kremet og rundes perfekt av med et lite, behagelig chilikick.

Klippfisk-varianten er fylt med rause mengder av den salte, lagrede fisken. Her er det også akkurat nok urter til at saltet mildner. De kunne med fordel servert et par av disse pr. person. Det blir litt ensformig og mektig med tre store boller med klippfisk.

Svinedumplings med szechuanpepper er en av kveldens favoritter. Søtlig svinekjøtt er det første du smaker. Så møter du det morsomste krydderet, i min bok. Szechuanpepperet kommer snikende etterpå og legger seg som en hot hinne i hele munnen.

Oksehale og kimchi treffer de ikke like godt med. Det er godt med dyp kjøttsmak og mye syrlighet fra kimchien, men konsistensmessig nærmer dette seg barnemat. Jeg savner flakene av oksehale og krunsjen fra kimchien.

Instagram-feeden min har fortalt meg at siderettene er gode. Bare synd at vi får dem etter at vi er godt nedi bambussteamerne. Agurksalaten er syrlig og frisk, men her har sesamfrø- og chilimiksen klumpet seg opp på noen få av agurkskivene. Ikke den mest behagelige munnfullen.

Surkålen er marinert i yuzu. En veldig enkel rett. Sprø strimler av kål og en søtsyrlig marinade er en god venn til myke dumplings og chili.

Bakte skiver aubergine er søte og har en dyp smak av masse krydder, men enkelte skiver er hakket for rå.

Dumpling AS’ visjon er å servere gode dumplings til en billig penge. Men de har også sagt at de vil ha noen litt mer kostbare alternativer av dumplings, vin og sake for spesielle anledninger.

En slik spesiell anledning bør ikke starte klokken 17, slik vår kveld gjør. Du får bordet i bare to timer. Vi får tak i en servitør for å bestille dessert, men får beskjed om at noen skal ha bordet vårt om ti minutter. Han får riktignok ordnet desserter til oss, men de kommer med en bismak av dårlig tid.

Friterte dumplings fylt med mango- og yuzukrem er en perfekt, syrlig munnfull. Ostedumpling med den italienske osten tallegio, umeshusirup og svinefett er som en moderne churro. Du kjenner et hint av tallegioen, men det meste av den har dessverre smeltet bort i frityren.

Summa summarum: Det er trangt, det er litt rar rekkefølge på serveringene, og ikke alle rettene er vellykket.

Men de treffer på det viktigste. Dumplings med spennende fyll til en god pris. Velkommen skal du være, Dumpling AS. Jeg tror dette kan bli veldig bra.