Kunststallen kafé serverer kongelige ostesmørbrød

Er det mulig! Hvor bortgjemt kan man legge en kafé så sentralt i Oslo?

Tidligere i sommer ble det kjent at en litt hemmelig del av Slottsparken har åpnet for publikum med en rykende fersk kafé.

Dronning Sonja har stått for utformingen, men de burde kanskje satt opp noen ekstra skilt for å trekke til seg småsultne og kaffetørste turister. Slik at de faktisk finner veien dit.

Kafeen ligger stille og fint til midt mellom ridehuset og Dronning Sonja Kunststall. Grønne dører og vinduskarmer liver opp de flotte, hvite murbygningene rundt kafeen. Turkise stoler hviler under gylne parasoller, men det er hakket for mye mørk asfalt her. Vi får en litt sånn parkeringsplass-følelse med noen oliventrær hist og her.

På den ene siden av «parkeringsplassen» står den brune matvognen til Anne på Landet, som står for maten. Tilbudet er beskjedent. Du kan velge mellom Skagenrøre på toast, Slottstoast, barnetoast og en toast med skogsopp.

Heldigvis er det ikke så mange folk her. Den er jo ikke så lett å finne. Vi bestiller tre toastvarianter og sikler i tillegg på alle søtsakene. Appelsinkake, sjokoladecookies, havrecookies, brownies og tre typer is. Men først må vi ha ordentlig mat.

– ERIK!

En av damene i matvognen roper når bestillingene er ferdig. Bordet vårt er snart dekket av toast med ulike typer fyll, trebestikk og servietter.

Toastene er sprø og varme, og osten er fint smeltet på både slottstoasten og skogsoppsandwichen.

Slottsvarianten er den minst spennende. 225 kroner er en stiv pris, selv om man blir mett av de to doble skivene. Brødet smaker bra, men skinken er tam.

De har heller ikke vært flinke til å smøre sennepen jevnt utover skiven. Noen biter smaker sennep, andre ikke. Osten fra Kongsgården er god, men Slottstoasten smaker bare ost.

Salaten ved siden er forseggjort med både sesamfrø og sprø gresskarkjerner, men den hadde trengt mer vinaigrette.

Den samme salaten ligger ved siden av soppsandwichen. En grei sandwich, men her burde de vært rausere med fyllet. Det er for lite sopp, og vi skulle gjerne hatt enda mer crème fraîche på.

Aromatisk spinat er streit tilbehør, men her ville jeg heller hatt noe sjalottløk, persille og kanskje en strammere, norsk ost. Bufar fra Valdres hadde gjort underverker.

Den beste av de tre variantene er toasten med Skagensalat. Her føles 225 kroner som en god deal. Med trebestikk er det riktignok knotete å skjære opp brødet som ligger i en liten eske, men vi er fornøyde med at vi får en bra mengde med reker, rødløk og rogn.

Det smaker salt, friskt og syrlig. Deilig med knasende, sprø salat til. De to grønne aspargesene på toppen er forsiktig grillet, men litt overflødige. Ta heller mer av det andre.

Du får ikke øl eller vin i Kunststallen, men drikketilbudet er spennende likevel. Økologiske Lykki sitronbrus er frisk og sprudlende. Perlende tyttebær og blåbær fra Røros mineralvann er begge rike på smak og ikke for søte.

Lunsjstedet har også en deilig og frisk slush med syrlig smak av rabarbra.

Kunststallen leverer også varene når det gjelder søtsaker. Den hjemmelagde gårds-isen er meget god, og spesielt vaniljevarianten får toppkarakter.

Sjokoladecookien kunne på sin side hatt enda mer smak av salt karamell. Den beste cookien er den seige og passe søte med havre og tranbær.

Appelsinkaken er dessverre hakket for tørr, men brownien er nydelig. Passe seig og mektig.

I en slottspark som burde hatt mange flere utsalgssteder for kaffe og sandwicher, er Kunststallen et fint og godt skjult tilskudd, til tross for en ganske begrenset meny.