Retten som aldri dør

102 år.

Så lenge er det siden cæsarsalaten ble laget for aller første gang. To år etter det store jubileet kan det virke som at salaten har fått en slags renessanse. Eller kanskje den har vært oppe og nikket i et helt århundre? Den dukker opp på alle slags menyer, hos hurtigmatkjeder, vinbarer, fine restauranter og bakerier.

Hva er egentlig greia med cæsarsalaten? Og hvorfor er den alltid overalt?

I Norge er konnotasjonene til Hotel Cæsar kanskje tvangsskjenking av Juni Anker-Hansen og Jens Augusts mange ansiktsuttrykk. Og ja, det finnes nok en del hotell cæsarer rundt om i verden.

Hotellet det skal handle om her, ligger i den mexicanske grensebyen Tijuana.

Vi må takke forbudstiden i USA for det kulinariske praktverket cæsarsalaten. Datoen er 4. juli 1924. Mange reiser over grensen og inn til Mexico for å feire nasjonaldagen og drikke alkohol.

Den italienske immigranten Caesar Cardini driver restauranten på hotellet. Han klør seg i hodet over hva han skal servere tørste og sultne amerikanerne som rett og slett har spist opp det meste av maten på restauranten. Han slenger sammen det han har for hånden: egg, salatblader, parmesan.

Cæsarsalaten er født.

Og siden har verden ikke fått nok, kan det virke som. For et par år siden laget trendmagasinet Vogue en oversikt over redaktørenes favorittsteder for en cæsarsalat. The Atlantic tok omtrent samtidig opp den etter hvert vide definisjonen av cæsarsalat. Autentisitet står ikke like høyt hos alle, og grønnkål, misodressinger og griseører er eksempler på at cæsaren lever og utvikles videre.

I Oslo får du cæsarsalat omtrent hvor du vil, både i salatform og som nytolkninger – deriblant Bob the Bagel’s «Cæsar Palace»: Bagel med majones, stekt kylling, parmesan, bacon, rødløk, tomat og spinat.

Palate fikk den på menyen for noen få uker siden og har gjort sin egen vri.

De bruker for eksempel ibericochips og har godt med chili i dressingen. Kjøkkensjefen Moises Alajarín Vizcaíno mener det er bra at det finnes nytolkninger av klassikeren.

– Hvis vi holder fast ved alle tradisjoner hele tiden, kommer gastronomien aldri til å utvikle seg. Jeg synes cæsarsalaten er en av de rettene man alltid kan eksperimentere med, så lenge man bevarer noe av opprinnelsen.

Ja, fra Peppes Pizza og Hard Rock Cafe til Theatercaféen, Palmen og Stranden 30. Salaten er overalt, og det kan virke som at vi aldri blir lei.

På Theatercaféen anslår de at de selger 16.000 cæsarsalater i året. Restauranten fikk det på menyen i 2004.

Til og med Michelin-stjerne-restauranten Á L’aise på Majorstuen har gjort sin tolkning av salaten. I én liten munnfull har de klart å fange hele opplevelsen av å spise en cæsarsalat:

– Jeg tror den har holdt seg populær så lenge fordi den har oppnådd noe sjeldent, nemlig å være enkel og sofistikert på samme tid, sier Alajarín Vizcaíno fra Palate.