Et hull i Restaurant-Oslo er tettet

En malatang, en pintxos, en neo-filippinsk bistro, fem izakayer, en brasiliansk rodízio og en hel restaurant viet den usbekiske husmannskosten. Det finnes få grenser i Oslos restaurantverden.

Men i lang tid har det likevel vært et stort og åpenbart hull. Oslo har ikke hatt en eneste georgisk restaurant. Også på landsbasis har det vært mangel på mat fra det lille landet i Kaukasus.

Det er rart, fordi samtidig har georgisk gastronomi skutt i været. Det er blitt skrevet side opp og ned i de mest toneangivende magasinene. The New Yorker spådde en boom lik den sushi opplevde på 90-tallet. Også i Norge er det siden begynnelsen av 2010-tallet blitt skrevet langt om den lille statens unike mat- og vinverden.

Likevel har ingenting skjedd før nå. Høsten 2026 åpnet Marani i Bjørvika i Oslo. Senere i år åpner også Rustaveli i Stavanger.

– Det motiverte oss at det ikke fantes noen georgisk restaurant i Norge, forteller Giorgi Kvatchadze, daglig leder på Marani.

– Det handler ikke bare om å åpne en restaurant, det handler om å dele georgisk kultur og introdusere folk for smakene, tradisjonene, vinene og gjestfriheten som gjør Georgia så spesielt.

Men hvorfor tok det så lang tid? Kvatchadze kan kun snakke for seg og Marani, men viser til den vanskelige og byråkratiske prosessen det er å åpne restaurant i Norge.

Nå håper han georgisk mat kan få en naturlig plass på Oslos mangfoldige restaurantscene, slik den for eksempel har i Finland.

Det er nemlig en finsk kjede som står bak Marani. I Helsingfors har georgisk mat slått ut i full blomst. For mens København bare har én og Stockholm har to, har Helsingfors ni georgiske restauranter.

Helsingfors ser altså ut til å gå bananas etter khachapuri, det klassiske ostefylte brødet som ofte kommer i båtform og med en hel eggeplomme i midten.

Finnene er også gale etter de store, nesten overdimensjonerte dumplingene khinkali.

For ikke å snakke om grillet kjøtt på spyd med mtsvadi, den krydrede bønneretten lobio eller de to vegetariske alternativene pkhali og badrijani med grønnsaker, urter, valnøtter og granateple.

Ved siden av sterke grilltradisjoner står også de vegetariske rettene i kø i Georgia. En viktig forklaring er den georgisk-ortodokse fastetradisjonen, der kjøtt og andre animalske produkter tradisjonelt har vært forbudt på fastedager.

Alle disse rettene var kjente i Sovjetunionen, der georgisk mat ble holdt høyt. Samtidig var Sovjet en undertrykkende stormakt som standardiserte hva georgisk mat var og skulle være. Da Sovjetunionen falt, gjenoppdaget Georgia seg selv og sin egen historie. Den rike kulturen som går mange tusen år tilbake, ble gjenfunnet uten en overmakt.

Kampen om den georgiske identiteten er høyst levende også i dag. Store protester har fulgt striden om landets fremtidige retning – mot Europa eller tettere på Russland.

I denne sterke nasjonale selvforståelsen står maten og vinen sentralt. Georgierne kan tross alt peke på hvordan de selv står i sentrum for hele menneskehetens gastronomiske historie:

Det skal ha vært i Georgia at de første sporene av vin ble funnet, for 8000 år siden.

Sånn sett er det kanskje ikke så rart at det var den vinen som først slo rot i Oslo.

– Georgisk vin har spilt en viktig rolle i å bane vei for georgisk mat i Norge, forteller Tea Todua ved den georgiske ambassaden.

Hun viser til en markant økning i georgisk vin her i landet. For spesielt interesserte er dette gammelt nytt: Georgisk vin var nært knyttet til bølgene av både oransjevin og naturvin.

Ifølge tall fra Vinmonopolet økte salget av georgisk rødvin i Norge med 46 prosent i 2025 sammenlignet med året før. Det som gjør mye av denne vinen unik er den lokale qvevri-metoden: Vinen gjæres og lagres i store leirkrukker gravd ned i bakken.

Richard Bærug er en av dem som gleder seg over georgiernes innmarsj i Norge. I tillegg til å ha skrevet bøker om Georgia og arrangert turer, driver han i dag et hotell i landet.

– Det er en vedtatt skapelsesberetning blant stolte georgiere at Gud glemte å gi de vimsete og elleville georgiere et eget land å bo i. Derfor måtte han gi dem den vakreste delen, den delen han hadde planer om å bo i selv.

Dette gjenspeiles på kjøkkenet:

– Fra subtropisk kystlandskap langs Svartehavet til alpine områder og snødekte 5000-meters topper ti mil lenger nord. Alt gror! Fra kiwi og søte mandariner i lavlandet til nydelige poteter og alpine urter i høylandet.

Bærug tror mange i dag forbinder det georgiske kjøkkenet med det russiske og østeuropeiske, men det georgiske kjøkkenet er ikke like «fettungt». Tvert imot har de et mangfold av retter, blant annet de nevnte, lette vegetarrettene.

Dette får gjenlyd hos sjefen på nyåpnede Marani.

– Det finnes noe for alle, enten man foretrekker vegetarmat, grillet kjøtt, kraftige gryteretter, friske salater eller de mer berømte khachapuri og khinkali.