Du kan trygt styre unna Golden Mountain

– Karakteren én på musikken. Dette er tortur, sier kjæresten. Vi sitter i kjelleren til den kinesiske restauranten Golden Mountain på Rådhusplassen og hører på gjentagende pianoklimpring. Dessverre viser det seg at vi ikke skal bli reddet av maten.

Et besøk på Golden Mountain er som å spise på en kinesisk restaurant i Norge på 70/80-tallet. Interiøret er tungt og brunt. Det er utskåret trevirke, glassbilder med blomster og fugler, plastplanter og en flaske kikkomansaus på bordet.

Oslo er stappfull av folk på lysfestival, men ingen av dem finner veien ned i dypet til den kinesiske restauranten. Her står det busslaster med kinesiske turister i sommersesongen, men nå er vi mutters alene. Det betyr ikke at servicen er påskrudd. Servitøren sitter ved bardisken og har utrolig god tid før hun tar imot bestillinger fra oss.

Den glansede menyen byr på mange klassiske kinesiske retter. De er heldigvis gått bort fra den typiske kinesiske menyen med hundrevis av retter, men kjører på med turiststilen og bilder av alle rettene. Vi har med to voksne barn ut for å spise og prøver flere forretter og hovedretter. Det skal bli en blandet fornøyelse.

Først ut er edamamebønner, som tross alt er vanskelig å tulle til. De kommer til bordet glovarme og med et godt dryss havsalt. Det er en fin start på måltidet. Så går det i nedoverbakke. Vi snakker unnarennet i Holmenkollen.

Vårrullene er sprø og varme, men innholdet? Det smaker litt av kål, men ellers er de tamme. Sjekk ut vårrullene med andekjøtt hos Shanghai 2K18 isteden, der snakker vi.

Problemet er det samme med de fem bitene gyoza. Den ene siden er pannestekt, men mangler sprøhet. De er slappe og tamme. Det skal være kylling, men det smaker ingenting. Bitene følges av en ponzusaus som burde vært syrligere.

– Majones. Det er majones, sier servitøren.

Til alle forrettene følger den samme salaten med en tynn dressing over. Den har en rar smak, og skal visstnok være majones. En litt utvannet variant kanskje, men den løfter uansett ikke smaken. Spicy kaarage – fritert kylling – skuffer også. Den smaker mest av frityr. Kyllingen mangler saftighet, og wasabimajonesen trenger mer piff. Dette er svakt, Golden Mountain!

En dim sum-kurv høres forlokkende ut, men på dette området byr Oslo på så mange bedre varianter.

Dumplingene er varme, men igjen, det mangler smak. Xiao long bao med kjøttfyll, en minikjøttbolle, er nokså saftig, men oppleves kun som rent vomfyll. Siu Mai og Har Gow byr på oppsiktsvekkende lite rekesmak og noe smakløst svinekjøtt. Den ene har også en emmen smak.

Den siste biten i kurven er den samme gyozaen som vi allerede har spist. Forrettene koster kun 85 og 98 kroner, men vi ville med glede betalt mer for bedre smak. Det er tross alt bare 190 meter å gå til Dim Sum by Taste of China, som lager byens beste dim sum. Golden Mountains variant er blant Oslos dårligste.

Bakgrunnsmusikken på repeat kverner nådeløst i ørene.

Det er synd at ikke servitøren selger inn noen favoritter eller spesialiteter fra menyen, eller i det hele tatt bidrar med noe for å heve måltidet.

Det føles litt trykkende å sitte i en kjeller uten vinduer, men ting lyser opp når hovedrettene kommer. Det ser innbydende ut, og kokken har sågar pimpet opp rettene med litt sesamfrø på toppen.

Golden Mountain skal ha skryt for én ting: Det er bra sting i to av hovedrettene. Det er ikke mye smak i andekjøttet som ligger i en sterk chilisaus, men det er i det minste trøkk i retten.

Den dårligste retten er kylling kongbao. Kyllingen har litt trøkk, men er trå å tygge. Bitene er tørre og sausen altfor søt. Nok en skuffende rett. Det er godt med paprika og løk til, og kjøkkenet skal ha pluss for peanøtter på toppen.

De andre to hovedrettene er ikke stort bedre. Den «beste» er kylling i sursøt saus. Det er barnevennlig og lett like, men igjen smaker det utrolig lite av kyllingen. Denne er nok ikke fra Hovelsrud gård, nei. De tamme kyllingbitene er supplert med god squash og paprika.

Den kinesiske pepperbiff-retten byr på noen biter med for mye tyggemotstand, mer paprika og løk. Sausen kunne hatt mer smak, men denne får nesten godkjent.

Der prisene på forrettene er nokså lave, er prisene på hovedrettene altfor høye sett i forhold til kvaliteten. Noen eksempler: Et braisert andebryst med chilisaus og honning på Dinner (250 meter unna) koster 289 kroner. Mala and på Golden Mountain koster 328 kroner. Kylling kongbao koster 258 kroner her. På Dinner koster samme rett 199 kroner, og der er kvaliteten flere hakk bedre.

Nei, Golden Mountain nærmer seg status som et av Oslos dårligste spisesteder. Det er bare en ting å si til slutt: Styr unna!