De fine lokalene fortjener bedre enn Fjøla

Innendørs: En oase! Utendørs? En asfaltørken.

Tenk hva Fjøla kunne ha vært, og hvilket forfall stedet har gått gjennom siden oppstarten. Kjapp historietime: Østbanehallen ble pusset opp for snart ti år siden med mange nye spisesteder. Fjøla ble styrt av Christer Rødseth, som i dag er kjøkkensjef på Vaaghals og Code restaurant i Bjørvika. Han er også med på kokkelandslaget. Dagens Fjøla er milelangt unna ambisjonene fra den gang.

Østbanehallen er vakker, men spisestedene har ikke fått noen pene anmeldelser. Vi har tidligere gitt karakteren to til Yo! Sushi, det samme til Olivia-filialen.

Utvalget er kjedelig. Pizza, sushi, burgere hos Royal Gastrobar og burgere hos Gladkokken. Lyspunktet pleide å være Fjøla med historiske fliser på gulvet, høyt under taket, søyler og fine sofaer langs vindusrekken. Men folk med dårlig tid og mye turister har tydeligvis tæret på en spennende treretters middag. Vi skanner QR-koden på bordet utendørs og leser kjapt gjennom den magre menyen.

«Maten du får servert hos Fjøla er inspirert av den herlige matkulturen i Oslo. Hos Fjøla opplever du spennende smaker fra flere verdensdeler i en og samme meny. Råvarene er kortreiste og den lokale forankringen tilfører en ekstra dimensjon», står det i menyen.

Ja, ja. Fire deleretter, fire hovedretter, to burgere, sandwich og pølse er realiteten.

Det begynner ikke så verst. Spekefjøl inneholder tre ulike sorter supplert med syltede grønnsaker, brød og aioli. Her er mye mat for to til 269 kroner. Salami med fennikel smaker meget godt, men servitørene har ikke helt kontroll på hva de serverer.

– Dette er parmaskinke, opplyser servitøren. Nei, det er det ikke. Strandaskinken er salt og god, men ikke på høyde med god italiensk parmaskinke. Brødet er noe tørt, men aiolien tykk og smakfull.

Uteserveringen er ikke så mye å skryte av. Vi får de siste restene av sol, men ellers det få lyspunkter. Matrester på gulvet, trangt mellom bordene og lite tilgjengelige servitører. Her er det tilsynelatende ingen ambisjoner om å gjøre uteplassen innbydende eller spennende.

Nå står servitøren med hovedrettene i hendene, men oppdager fort at asjetter og fat står igjen fra forrige rett. Han begynner å rydde unna, noe som ikke hjelper på maten som allerede er lunken. Det er et stykke bort til kjøkkenet, noe maten bærer preg av.

Schnitzelen observerte jeg da jeg var innendørs for å se om de har gjort noen endringer fra sist besøk. Da sto den og ventet på de andre rettene. Den ser tørr ut, og synet bedrar ikke. Dette er en tynn utgave som mangler saftighet. En kremete, tung potetsalat ved siden av hjelper på metthetsfølelsen, men retten burde hatt mye mer ansjos og syrlighet.

Dra heller på besøk til St. Lars eller Palate og test ut deres versjoner av schnitzel. 375 kroner for Fjølas variant er et ran!

Fjølaburgeren løfter heller ikke måltidet. Pommes frites'en er sprø og salt, men selve burgeren klarer ikke å skille seg ut i mengden. Burgeren burde vært saftigere, og chilimajonesen må det være mer sting i. Osten er fint smeltet og grønnsakene er sprø, men dette blir heller vomfyll enn en skikkelig bra burger.

Den beste retten denne kvelden er entrecôte. Serveringen er enkel med tre grønne asparges, bearnaise og en potetpuré til.

Kjøttet har fin grillsmak, er mørt, saftig og godt krydret. Aspargesen er sprø, men béarnaisen burde vært mye syrligere.

Det deilige med QR-koder på bordet er at man betaler i forkant og slipper å vente på noe regning. Servitøren er fortsett treg når det gjelder ryddingen, men vi får i det minste en kake før vi skal rusle hjem.

En utrolig søt jordbæraktig saus omkranser en tørr mandelkake som burde smakt mye mer av mandel. Det er fint med sitronmelisse og noen små biter frisk jordbær på toppen, men dette er ingen god avslutning på måltidet.

Fjøla burde blitt et bra brasseri eller et deilig biffhus. De fine lokalene fortjener i hvert fall bedre enn dette.