Urinalet i Stensparken går under mange navn. «Kjærlighetskarusellen», «Lykkehjulet» og «Paraplyen» er noen av dem.
Gjennom svært mange år fungerte det som et treffsted for homofile. Både før avkriminaliseringen av homofili og i tiden etter, mens det fortsatt ikke var sosialt akseptert.
De siste årene har det vært avstengt. Gradvis har det historierike pissoaret forfalt. Nå er det restaurert og omskapt til en lysinstallasjon.
Arkitektur med historie
Det er billedhugger og installasjonskunstner Per Barclay som har tatt initiativ til restaureringen.
– Jeg bor selv i nabolaget og har lagt merke til at det utrolig fine bygget bare har stått og forfalt, forteller kunstneren.
Han har tenkt på prosjektet i flere år. Nå er det realisert i forbindelse med Skeivt kulturår 2022, som markerer 50-årsjubileet for avkriminaliseringen av homofili i Norge.
– Det er jo flere innfallsvinkler her. For det første er det en arkitektonisk perle. I tillegg har det en hel historie som ikke er verdt å glemme, sier Barclay.
Per Barclays kunstinstallasjon lyser opp i Stensparken. Foto: Tomm W. Christiansen / Aftenposten
Har tilbakeført ytre flater
Verket er kjøpt opp av Oslo kommunes kunstsamling. Ole Giskemo Slyngstadli er prosjektleder og kurator for verket som har fått navnet «Kjærlighetskarusellen».
– Vi har forsøkt å tilbakeføre alle ytre flater til original farge og utseende, forteller han.
Veggene er malt lyseblå. Lyset i installasjonen beveger seg fra gult til rødt. Langsom pulsering skal hinte til pust eller hjertebank.
– Selvfølgelig valgte jeg rødt lys, som er kjærlighetens og lidenskapens farge, sier Barclay.
Felles bergingsaksjon
Det er kun utsiden som er restaurert. Det har kostet Oslo kommunes kunstsamling omtrent en halv million kroner. Prosjektet er støttet av Fritt Ord.
Istandsettelsen av taket er betalt av Bymiljøetaten, som også forvalter bygget.
– Dette har vært en felles bergingsaksjon initiert av en kunstner, sier Slyngstadli.
Hva Bymiljøetaten vil gjøre med urinalet videre, er foreløpig uklart. Det er ikke funksjonelt som pissoar. Vann og avløp mangler.
– Å sette det tilbake til pissoar vil ha kostnader som ikke ligner grisen, sier Barclay.
Installasjon er midlertidig. I første omgang står den frem til sommeren. Foto: Tomm W. Christiansen / Aftenposten
Fredet bygg
Urinalet ble i sin tid tegnet av byarkitekt Harald Aars (1875–1945) og sto ferdig i 1937.
I 2009 ble den funksjonalistiske betongbygningen erklært som kulturminne og fredet av Riksantikvaren.
Installasjonen vises i første omgang frem til 1. juni 2023, men kan reinstalleres.
Prosessen og installasjonen foreviges av fotograf og billedkunstner Fin Serck-Hanssen, som Barclay har samarbeidet med gjennom flere tiår. Bildene skal publiseres i en katalog i 2023.