«Airpod-tåken» brer om seg. Sofie Hellevik blir ignorert på jobb.

De fleste av oss har opplevd at noen vi snakker med, plutselig plukker opp telefonen midt i samtalen. Fenomenet har faktisk fått et eget navn, «phubbing»: Når skjermen velges fremfor sosial kontakt.

Det tekstes under møter. Kolleger avbryter praten om helgen for å ta en telefonsamtale. Mest utsatt er likevel folk i serviceyrker.

Sofie Hellevik (21) har jobbet i kassen på Rema 1000 Ensjø i over to år. Flere ganger om dagen opplever hun å bli ignorert.

«Vil du ha pose? Trenger du kvittering?»

Det er spørsmål hun med jevne mellomrom ikke får svar på. Noen hører på podkast. Andre er opptatt i telefonsamtaler.

– Det er litt respektløst, særlig hvis de klager på at de ikke fikk pose etterpå. Jeg kan bli forvirret av dem som har Airpods med håret over. Snakker de til meg eller noen andre? Det hadde vært hyggelig med et smil eller et lite nikk, sier hun.

Nina Horgen er daglig leder på Vinmonopolet Storo og har jobbet der i åtte år. Hun forteller at unge voksne er de mest uoppmerksomme.

– Den største utfordringen er de som går med ørepropper. Vi jobber knallhardt for å levere god kundeservice, men får ikke alltid den kontakten vi ønsker.

Aller kjipest er det når folk lar være å avbryte telefonsamtaler eller sette podkastepisoder på pause når de skal betale.

– Vi blir behandlet som luft noen ganger. Det er provoserende og sårt, sier hun.

Hjerneforsker Ole Petter Hjelle har skrevet boken «Det digitale dopet». Han mener det Hellevik og Lian forteller om, bare er enda et eksempel på hvordan telefonen tar over livene våre.

Vi bestiller mat på restaurant med QR-kode, skanner varer selv og velger «klikk- og hent» i butikken.

Nordmenn bruker i snitt fire til seks timer på mobilen hver eneste dag, ifølge Norsk mediebarometer. Hjelle mener utviklingen er uheldig av flere årsaker:

– Å bli sett og anerkjent er et dypt menneskelig behov. Når folk er på telefonen i et menneskemøte, sendes et signal til den andre parten om at vedkommende ikke er viktig.

Å være konstant distrahert fra det vi holder på med, selv på butikken eller på gaten, gjør oss kronisk uoppmerksomme og ukonsentrerte.

– Det er ikke bra for helsen, fordi det øker stressresponsen i kroppen, forklarer Hjelle.

Taxisjåfør Rune Lian har kjørt drosje hele sitt yrkesaktive liv og er blitt mer anspent i Oslo-trafikken de siste årene. Før rakk folk ut hånden når de skulle krysse veien. Nå marsjerer de ut i veien mens de har nesen nedi skjermen.

– Folk ser mer på telefonen enn rundt seg. Mange er uoppmerksomme, og jeg har opplevd flere nestenulykker på grunn av det. De ser seg rett og slett ikke for, sier han.

Kjøpmann Roger Majdeck er Helleviks sjef på Rema og har jobbet i bransjen i 25 år. Han har også lagt merke til en endring i hvordan kunder forholder seg til de ansatte.

– Mye forandret seg etter korona. Duppedittene tar mer og mer plass, spesielt om morgenen når folk har dårlig tid og skal raske med seg en yoghurt.

I butikken kan det være lang kø i selvskanningskassene, samtidig som det er helt ledig i den bemannede kassen.

Psykolog Catharina Carming Vestmoen mener at vi går glipp av mange viktige menneskemøter når vi konstant går i en «airpod-tåke» eller med blikket ned i en skjerm.

– Mange kjenner på ensomhet og tomhet. Menneskemøter og god kontakt med andre utsondrer oksytocin, som også kalles «snillhets- og kjærlighetshormonet».

Oksytocin utsondres for eksempel ved å gi, ta imot, eller å se på noe rørende som skjer mellom andre. Ifølge psykologen kan fine, uventede menneskemøter med ukjente kan varme hjertet like godt som nære vennskap.

Taxisjåfør Lian er glad for at kundekontakten inne i taxien er relativt uforandret.

– Folk prater heldigvis like mye som før, om både det fine og det triste i livet. Det er kontakten med kundene som gjorde at jeg valgte dette yrket, og som gjør at jeg fortsatt jobber som drosjesjåfør i en alder av 69 år, sier han.

Horgen i Vinmonopolet må innrømme at smarttelefonen har gjort jobben deres enklere:

– Mange kunder er veldig forberedt når de kommer inn i butikken. De vet hva de skal ha, de kan mer om vin enn før og er ganske selvhjulpne, sier hun.