Blodig, men blodfattig

Det er fint å føle at man har gledet seg til at vi skal komme på besøk. Vi har booket bord for tre personer, men får et stort seksmannsbord. Her er det også dekket på til seks personer, så vi må be servitøren om å rydde av de andre fatene og bestikket. En litt stusslig og slapp start.

Lokalet er stort sett fint. Høyt under taket, lunt og moderne, men innredningen burde endres på. For businessen er det sikkert smart med mange sitteplasser, men flere bord er plassert noe kjipt. Noen av bordene inntil veggen har stusslig utsikt. Vårt bord er rett ved toalettet og en ryddestasjon som ikke blir ryddet. Det er fullt i lokalet, så vi har en jevn strøm med folk som går forbi. Her burde man gjøre noen grep for komforten.

Servicen er lite varmende. Et smil hadde vært stas, men vi har fått en servitør uten mimikk i ansiktet. Start gjerne med å spørre gjestene om vann til bordet, eller bare sett frem en mugge. Man selger fort et glass vin eller en cocktail ekstra ved å spørre om gjestene vil ha noe å drikke med en gang de setter seg. At ikke flere gjør dette, er merkelig. Har Köd en spesialcocktail? En glitrende hvitvin å starte med? Anbefaler man noe, lar gjestene seg som regel lede.

Menyen består i all hovedsak av biff fra ulike deler av verden. Her er ingen kortreist biff fra gode, norske produsenter, men frossent kjøtt fra USA, Uruguay og Argentina. Du kan spise 200 gram, 300 gram eller forsøke deg på 600 gram alene. Her er også noen få andre hovedretter for deg som ikke vil ha biff, deriblant ett vegetarisk tilbud.

Prisene er nokså høye, spesielt siden man må bestille alt tilbehør ved siden av. En 300 grams entrêcote fra Argentina koster 475 kroner. Vil du ha med maiskolbe og poteter, kommer gildet på 625 kroner. Vil du ha saus, blir det 30 kroner til. Vinprisene er stort sett ganget med tre av Vinmonopol-pris.

Forrettene er mettende, men varierende i kvalitet. Tartaren kunne vært grovere malt, og det burde vært mer futt i pepperroten. Det er godt med hjemmelagde chips til, men vi hadde foretrukket om det var noen knasende eller sprø elementer i den meget grøtete tartarblandingen.

Kjøttet til carpaccioen kunne smakt mer. Det er fint skåret, men med krutonger, Cæsar-dressing og parmesan blir det altfor salt. Det hjelper riktignok noe med syltet perleløk. Her må kokkene balansere smakene bedre. Hummerraviolien er saftig og varm og den beste av forrettene. Den smaksrike kraften helles på ved bordet, og hummersmaken trer fint frem sammen med urter og intens sjøkrepssaus.

Et annet tips til Köd er å få maten raskt på bordet, fortrinnsvis med tilbehør med det samme. Kjøttet kommer på en kald asjett, men vi må vente på sauser og resten av tilbehøret. Begynn heller med tilbehøret, og kom deretter med kjøttet på en glovarm asjett. Det er også fint om ryddestasjonen blir tømt jevnlig. Nå ser vi bort på et knust glass og noen skitne fat fra andre gjester som har betalt.

Kjøttet er fint stekt, men vær gjerne rausere med krydringen. Det gjelder både indrefileten og entrecôten. Vi har bedt om medium/rare, og der leverer kokkene varene. Kjøttet er også mørt og saftig, men vi har fått bedre og mer smaksrik entrecôte en rekke andre steder i Oslo til samme eller lavere pris.

Tilbehøret er også bra. Pommes fritesen kunne vært noe sprøere, men er varm og god på smak. Salaten med beter er frisk, sødmefull og god. Det er også godt med ricottakrem, men mengden kunne med fordel vært redusert. Nå blir det vel mye. Maisen er fritert, kunne vært hakket varmere, men er god på smak. Det samme gjelder dressingen laget på hvitløk og noe persille. De fløtegratinerte potetene kunne vært saftigere. Her blir det mye potet, smeltet parmesan og masse bacon.

Köd serverer en god bearnaise. Syrlig og tykk, men vi skulle gjerne hatt den hakket syrligere og med mer smak av estragon. De kunne også tilbudt en smak av alle tre sausene. Nå betaler vi ekstra for å prøve portvinssausen. Den er tykk og rund, byr på mye smak, men blir hakket for søt i lengden.

Köd skal åpne ny avdeling på Frogner i 2023. Da må ting strammes opp!