«Social dining» er trendordet ingen helt klarer å definere

Stadig flere restauranter i Oslo reklamerer med det de kaller «social dining».

Hva det egentlig betyr, er verken de eller vi helt sikre på. Definisjonene ser ut til å variere fra å dele et måltid til at fremmede deler bord.

Noe deles i hvert fall, og det sosialiseres. Er «social dining» løsningen på ensomhetsepidemien, eller er det de introvertes verste mareritt?

«Social dining» er uansett utbredt i Restaurant-Oslo.

Mer Kaos åpnet på Sørenga i juli, og er foreløpig sist i rekken av restauranter som tilbyr «social dining». Hva legger de i begrepet?

– At folk skal komme sammen og dele mat. Vi driver ikke med noen form for à la carte-retter; du er nødt til å bestille flere, sier restaurantsjef Frode Wulff.

Mer Kaos er lagt opp slik at grupper på minst to personer deler maten.

– Vi ønsker at folk ikke skal sitte på mobilen, men heller at de skal kose seg med maten og samtalen.

Selv kom Wulff over begrepet «social dining» etter inspirasjon fra Spanias tapaskultur. På Mer Kaos vil han oversette dette til norske råvarer, med en vri.

«Social dining» er ikke akkurat et norsk konsept. Uttrykket er så vanskelig å oversette at restaurantene selv flagger den engelske versjonen.

– Ja, jeg tror nok at det er blitt mer av det de siste årene. Alt går i trender.

Samtidig tror han ikke at det å hygge seg og dele mat vil gå av moten. Ulempen med «social dining» kan være at noen kanskje ikke forstår konseptet. Fordelen er at hver gjest får smakt på mer.

Wulff mener det også kan senke terskelen for folk når det gjelder å prøve ny mat.

Keyser, Koskos og Basso er andre Oslo-restaurantene som lokker med «social dining».

Hos Basso i Storgata handler det også om at maten skal deles, forteller daglig leder Julie Marie Larsson.

– Ja, jeg har sett mer av det. Jeg har ikke sett det så ofte i Norge før, det er mest i utlandet, sier Larsson og fortsetter:

– Første gang jeg hørte om «social dining», trodde jeg det handlet om at man satt ved bordet sammen med fremmede.

Sånn er det enkelte steder, men ikke på Basso. Uttrykket har riktignok ført til noe forvirring:

– Vi har fått kommentarer fra folk som helst ikke ønsker å sitte med andre, sier Larsson.

Mathias Toresen er etiketteekspert på Tiktok, faglært servitør og utdannet vinkelner. Han har stor tro på «social dining».

– I Norge er det litt moderne akkurat nå, sier Toresen.

Han er enig i at det er vanskelig å definere uttrykket.

– Det finnes ikke én type «social dining». Det er et begrep som er vanskelig å definere.

«Social dining» trekker inn elementer som flere kanskje kjenner fra utlandet.

– Det er først i det siste at selve ordet er blitt aktuelt, men konseptet har eksistert på norske restauranter lenge.

Det er klare fordeler ved «social dining», mener Toresen. Han peker på bedre flyt rundt bordet, mer åpning for samtale, og at gjestene får smakt flere ting.

– Det kan bidra til en bredere kunnskap om mat, sier Toresen.

Men «social dining» er ikke et nytt ord. Carl Johan Løvenskiold Bahre drev restauranten Ett bord i Vika fra 2017 til 2021. Konseptet var rendyrket «social dining»: Samtlige gjester i restauranten satt ved ett og samme bord.

– Vår drivkraft var å dele skaperverket, nyte gode råvarer fra økologiske bønder og bli kjent med våre medmennesker, sier Bahre.

Han beskriver det som «en nattverd hver dag».

Så er det de som byr på «social dining» uten å kalle det «social dining». På topprestauranten Noma i København har de for eksempel ett bord der gjester fra forskjellige grupper sitter sammen. Slik håndterer de stor pågang i reservasjoner.

På flere andre spisesteder i København, som Absalon, Kanalhuset og Nøgen, deler man bord under uttrykket «communal dining».

Kanskje har kjært barn mange navn. I hvert fall har restaurantene et nytt uttrykk å lokke til seg gjester med.