Røverne stjeler showet

Da jeg nylig gikk gjennom Kampen i Oslo, fikk jeg litt av et syn. Hele Egners Plass var fullstappet med små barn. De satt i snøen og så denne filmen på stort lerret, kommenterte, jublet og lo. Jeg burde ha satt meg ned sammen med dem, istedenfor å se filmen i et gravalvorlig mørke sammen med andre anmeldere.

Jeg tilhører generasjonen som vokste opp med Egners stemme som en slags allmektig og mild Gud. Vi kan alle fortellingene utenat og er fortrolig med stemmen som aldri hevet seg, men like fullt trollbandt.