Hvem ville gjettet på at tidenes første spillefilm fra Steinkjer skulle starte ganske likt som Joachim Triers ferske Cannes-film «Affeksjonsverdi»?
Begge begynner med at en kvinnelig hovedperson, som har stjernestatus i underholdningsbransjen i Oslo, får akutt sceneskrekk. Hva kan vi lese ut av dette? At kjendiser er en elite det er lov å le av når de kollapser?