ikke-sann-hon-san

Hon San

Stortingsgaten 8, Kvadraturen

Asiatisk, Kinesisk

$$$
3/6

Gå hit for

Du er turist i sentrum og vil ha noe billig, men er ikke så opptatt av at det skal være bra

Ikke sånn, Hon San

Det er ikke så dyrt hos Hon San. Ellers er det ikke mye å skryte av.

Erik Gulbrandsen,

restaurantanmelder

e-post
11. nov. 2022
Sist oppdatert 11. nov. 2022, 11:53
Hon San ligger fint til i Stortingsgaten og er en stor, kinesisk restaurant. Den startet opp i 1989, het tidligere Mr. Hong, og tilbyr alt fra dumplings og crispy duck til sushi, supper og curry.
Mange kjenner kanskje mongolian barbecue, den asiatiske buffeten man kan spise så mye man vil fra. Den har de fortsatt.
Menyen er innholdsrik og med mange kjente retter. Vi spiste nok av den asiatiske buffeten da vi var studenter, så vi prøver oss på en av de tre faste menyene. De koster 375, 475 og 900 kroner pr. person. Vi går for varianten i midten med dim sum, suppe, tre ulike hovedretter og en dessert.
Spis alt du orker? Ja, det kan du her.
Spis alt du orker? Ja, det kan du her. Foto: Signe Dons

Glorete

– Veldig spesielt lokale. Hon San er en blanding av de klassiske kinarestaurantene som dukket opp på 70-tallet og en litt glorete variant, sier spisefølget.
Her er fiskedam, en liten bro, ulike avdelinger med forskjellige lamper, litt slitt møblement og to store vinskap med grelt lys. Vi får et bord klint oppi det ene vinskapet og rett ved en av kassene, hvor servitørene slår inn stadig nye bestillinger.
Det er synd det ikke er noen dampede varianter med dim sum. Servitøren har satt «dim sum selection» på bordet, men her er alt fritert. To varianter av vårruller, samosa og wonton. I tillegg får vi en skål med fire ulike dipper til munnfullene.
Best er de knasende sprø vårrullene fylt med andekjøtt. Her er mye smak fra anden, krydder, strimlede grønnsaker og en sødmefull og frisk plommedipp som tilbehør. Vegetarvarianten er nesten lik, bare uten andekjøttet og dermed ganske plain.
Lokalet er ikke så lekkert.
Lokalet er ikke så lekkert. Foto: Signe Dons

Mer smak, takk!

Vi savner mer smak i samosaen. Den er også sprø, men biffkjøttet og karrismaken kunne vært mer fremtredende. Chilimajonesen passer godt til.
Det mest positive å si om den frityrstekte wontonvarianten, er at den også er sprø. Dessverre smaker den bare frityr. Svinekjøttet forsvinner helt, så her burde man kjørt på med mye mer ingefær.
Vinkartet er underlig lesning. Litt som champagneflaskene som står på utstilling langs den ene veggen. Her skal man tydeligvis tiltrekke seg rike kinesiske turister med eksklusive viner. Det er kun på den første siden vi finner noen få hvitviner under 1000 kroner.
Her har de til gjengjeld også et gammelt gufs fra fortiden; Matheus Rosé. Den skal Hon San ha 450 kroner for. På Vinmonopolet koster den 105 kroner.

Varmende suppe

Før hovedrettene kommer på bordet, serverer restauranten en liten Szechuan-suppe. Den er varm, salt og syrlig med både sopp, kylling og vårløk. Kyllingen kunne vært saftigere og sterkere, men dette er en varmende og grei suppe i det sure været utendørs.
Det er ikke mange folk i restauranten denne hverdagen, men her er noen par og mindre vennegjenger. Servitørene burde kanskje vært litt flinkere til å sette folk nærmere hverandre for å gi følelsen av mer liv i lokalene, for nå blir vi sittende veldig alene.
Kort tid etter at suppen er fortært, ankommer hovedrettene. De er fint dandert, men ikke alt er like godt.
Ikke så dyrt, men varierende kvalitet.
Ikke så dyrt, men varierende kvalitet. Foto: Erik Gulbrandsen
– Mye smak i biffretten, men selve kjøttet burde vært mørere. Det tenderer mot småseigt, sier spisefølget.
Det er mye mat for 475 kroner, og grønnsakene til biffen er sprø. Her er paprika, mais, løk og noen biter med sopp.
Den friterte scampien er sprø, fast og saftig, men det er et for tykt lag frityr utenpå. En syrlig og sødmefull saus er fint følge.

Familiefavoritt

Norges nye nasjonalrett crispy duck er den siste av de tre hovedrettene. Hele Oslo er full av varianter av denne, som går hjem hos både små og store ganer.
Hos Hon San er den midt på treet. Hoisinsausen er heldigvis ikke så kjempesøt som hos andre asiatiske restauranter. Her er med strimler av agurk og vårløk. Kjøttet er ordinært, ikke for tørt, men heller ikke så saftig. Skinnet er ikke sprøtt, mens andesmaken er noe blass.
Fargerik, men ikke kjempegod dessert.
Fargerik, men ikke kjempegod dessert. Foto: Erik Gulbrandsen
– Det ser veldig forseggjort ut, sier spisefølget.
Dessertfatet er fargerikt og flott dandert, men heller ikke her er alt tipp topp. Mangopuddingen er fløyelsmyk og god med en kule grei mangois, en rar skje med mangogelé og en tam shot med ingefær. Noen syrlige biter eple er godt med alt det søte.
Hon San er et ok sted å ramle innom for å bli mett for en grei pris, men noe minneverdig måltid er det ikke.

Fakta

Vurdering

Miljø

3

Mat

3

Service

4

Meny

4

Verdi for pengene

3