Gode serier om politikk har alt som trengs for å hekte en seer. Personlig drama møter internasjonalt rot. Maktkamp i nevekamp med idealisme. Karrierer skapes. Drømmer smadres. Skittent spill smøres inn i patos og fungerende floskler. Det hele akkompagneres av tunge strykere.
Se bare på suksessen «The West Wing» fikk. Den franske serien «Baron Noir» traff hardt med sin franske regionalpolitikk. Italienske «1992» var det fineste politiske maleriet fra Sør-Europa. Her oppe i nord har vi selvsagt «Borgen».