For noen uker siden fikk jeg endelig nyutgaven av «Gudfaren»-trilogien i hendene. 50-årsjubileet for Francis Ford Coppolas første mesterverk om Corleone-familien ble feiret. Bokssettet er like mørkt, forgylt og vakkert som filmen selv. Ved siden av filmene – nydelig restaurert til 4K-utgaver – lå portretter og en bildebok om innspillingen.
Dette kommer på toppen av all annen «Gudfaren»-litteratur på markedet. Man skulle tro filmen var ferdigdiskutert?