Vi har slentret nedover rufsete Storgata. Inn et diskré portrom. Over en gruslagt gårdsplass. Rundt hjørnet og inn i bakgården som kalles Prindsen hage. En slags oase midt i byen, kan man kanskje si.
Stedet føles litt hemmelig. Og er så avskjermet fra byens larm at vi kan høre humlene suse i blomsterbedene.