Hvordan møttes dere?

Fredrikke har kjørt scooter til venninnens bursdagsfest. Hun skal bare en kjapp tur innom, for det ble litt for mye dagen før. Hilse på, drikke Pepsi Max, dra igjen.

Det lange bordet i hagen bugner av ølbokser, mat og snacks. Det er sommer og varmt. 18-åringene fra Asker venter på ferie.

Så kommer han gående.

I svarte jeans, hvit skjorte, nøkkelknippe i buksen. Høy og mørk med håret gredd litt bakover. Mystisk.

Fredrikke synes han er så kul! Så sinnssykt kul med skatestil, en vinflaske til bursdagsbarnet i den ene hånden, en sixpack Birra Moretti i den andre.

Hun har sett ham én gang før. Ute i gangen på skolen, mens hun hadde matte i rommet ved siden av. Men de har ingen felles koblinger, skolen de går på er stor. Så da han plutselig dukker opp i denne bursdagen, tenker hun én ting:

Hun titter ned på boksen med Pepsi Max. Ingen hjelp å få der.

Hvor skal hun begynne?

Det viser seg at fyren med nøkkelknippet heter Andreas. Det sitter to mennesker mellom dem da Fredrikke får en idé: Birra Morettien.

Litt kult at han drikker det, tenker hun – ikke bare standard Tuborg, liksom.

Hun lener seg over de andre og sier:

«Åh, hva drikker du? Den ølen har jeg ikke smakt før, kan jeg smake?»

«Ja», sier Andreas.

Han er stille, tilbaketrukken. Hun er åpen, tullete, det stikk motsatte.

Men Andreas er inne i en yes-man-era. Han har gått inn for å si ja til alt, ta initiativ, og være med på det som skjer. Det er derfor han er her i kveld.

Jenta som spør om å smake på ølen hans, har han ikke sett før. Beskjedenheten tar ham, men en bekjent ved siden av skjønner at han trenger hjelp og starter wingingen uoppfordret.

«Andreas drikker Birra Moretti fordi han er halvt italiener, skjønner du», er blant tingene som sies.

Ingenting stemmer. Men det har ikke så mye å si. Det funker.

Fredrikke blir enda mer interessert, hun ser for seg et sommerhus i Italia.

Andreas tenker ikke så mye over det, annet enn at han synes hun er hyggelig. Han skjønner ikke helt hvor interessert Fredrikke er – tenåringens selvtillit er ennå ikke helt etablert.

Timene går, og Fredrikke synes ting går litt treigt med Andreas. Derfor bestemmer hun seg for å utfordre ham med noen veddemål. Og han utfordrer henne.

Fredrikke gjennomfører utfordringer – hun husker ikke hva. Da hun har klart den siste, må hun bare spørre:

«Hva får jeg for dette, da?»

«Øhh, jeg vet ikke», svarer Andreas.

«Får jeg et kyss da, kanskje?»

Så kysser han henne.

«Nå går siste tog!» roper en fyr. Og Andreas forsvinner.

Dagen etter sender hun ham melding, inviterer til grilling på stranden med vennene hennes. «Neste gang må du sende meg melding», skriver hun også.

Fredrikke er på.

Under grillingen tar hun Andreas til side. «Jeg må bare si at jeg liker deg så godt. Om du ikke liker meg, må du si ifra».

For Andreas trenger litt hjelp, mener 18 år gamle Fredrikke. De er på hver sin ende av skalaen.

Hun er stormforelsket, følelsene er intense. For første gang i livet deler hun det også med mammaen sin.

Resten av sommeren har de det ene Unge lovende-øyeblikket etter det andre. Grilling, nattbading, Andreas bak på scooteren til Fredrikke. Bare være sammen, ofte i kjellerstuene hos foreldrene.

En dag rusler de sammen til stasjonen for å ta toget inn til Oslo.

«Åh, jeg elsker ...» sier Fredrikke.

Men før hun rekker å fullføre setningen, som skulle ende i noe à la «lukten av sommer», avbryter Andreas:

«Jeg elsker deg også!»

Fredrikke bobler over av glede – spesielt siden det er Andreas som endelig tar initiativ. Skjevheten er borte.

Ett år senere er de ferdige på videregående. Fredrikke flytter til København for å studere psykologi. Andreas studerer litteraturvitenskap, senere design, i Oslo. I fem år har de langdistanseforhold. De finner ut hvem de er alene, finner ut hvem de er sammen som voksne.

For det er nemlig en gryende interesse for mat og vin hos dem begge. Da Fredrikke er ferdigutdannet, flytter de sammen i Oslo. Hun får jobb som psykolog, han som designer. Sammen lager de mat, inviterer venner på trerettersmiddager og tar vinkurs.

Og skriver kokebok og lager Instagram-kontoen @detserveres.<3

Det er ved et langt bord med en stor gjeng matinteresserte mennesker fra hele verden at Anders kommer i prat med sin borddame.

De snakker om lidenskapen de begge har for mat, restauranter og reise.

Og det er ikke ved hvilket som helst bord de sitter ved denne kvelden, men på landets beste restaurant, Maaemo.

Anders er en ivrig hobbykokk og driver matbloggen andershusa.com. Under pressetreffet arrangert av Visit Oslo, er han med som lokal «foodie».

Borddamen kommer fra Los Angeles. Hun heter Kaitlin og har studert psykologi i New York, men er så interessert i mat at hun startet sin første matblogg som student. Denne dagen er hun her som ambassadør for World’s 50 Best Restaurants.

Anders synes det er lett å prate med Kaitlin – ikke bare har de samme interesser og dermed mange like referanser. De ler mye sammen og har samme musikksmak. Det er rett og slett en naturlig vibe mellom dem.

I løpet av de neste dagene blir de bedre kjent. Anders flørter, tar bilder av Kaitlin.

Kaitlin spøker med at han bør bli med henne til Sverige som hennes fulltidsfotograf resten av turen hennes.

Og bare én uke etter det første møtet blir Anders med. De besøker restauranter med én, to og tre Michelin-stjerner – en ganske vill første-date-uke.

Fra da av er det de to.

De flyr frem og tilbake mellom land og kontinenter. Anders viser Kaitlin Skandinavia, Kaitlin viser Anders New York og L.A. Går de tomme for visumdager, reiser de til Asia.

De fortsetter å reise, spise, ta bilder, og jobbe sammen. Det føles naturlig.

De har samme mål og drømmer, og skjønner raskt at livet blir mye morsommere om de gjør dem sammen. Selv om Anders bor i Oslo og Kaitlin bor i Los Angeles er de aldri borte fra hverandre i mer enn to uker.

Slik holder de på i to år. Men i 2020 er det nok. De vil bo sammen.

Anders pakker sammen livet i Norge, Kaitlin i USA. Så flytter de til København.

Paret, som nå er blitt mat- og reisebloggere med felles nettside, youtube-kanal, og Instagram-kontoer, bestemmer seg også for å starte egen internasjonal matklubb, The Hungries, hvor de guider folk til gode matopplevelser, deler tips, og knytter andre matinteresserte mennesker sammen.

I fjor har de det «ultimate foodie-bryllupet»: de booker favorittrestauranten i København, Alouette, og inviterer sine favorittfolk fra hele verden. Bryllupskaken er et tårn av kardemommeboller.<3

Johanna følger daglig leder Espen ned i kjelleren til restauranten Kolonihagen. Hun skal i jobbintervju som servitør.

Kjøkkensjefen Jørgen sitter og jobber på PC-en i samme rom. Espen unnskylder rotet, men Johanna legger mest merke til en tegning av Pikachu, før hun setter seg på en vinkasse mellom dem.

Sittende på en litt for lav vinkasse, går intervjuet i gang.

Espen styrer samtalen. Kjøkkensjefen Jørgen ser seriøs ut, ser inn i PC-en, men kommer med kommentarer og spørsmål underveis. Det må være han som er den egentlige sjefen her, tenker Johanna.

Jørgen tenker at Johanna virker oppegående, smart og flink.

Etter hvert klarer ikke Johanna å la være å kommentere tegningen på veggen:

«For en fin Pikachu!» sier hun.

For første gang snur Jørgen seg mot henne:

«Jeg har printet den ut selv!» sier han.

Johanna får jobben.

De jobber sammen en stund, får ordentlig god kjemi. Jørgen er i et forhold som tar slutt.

Da han første gang kjenner at han er forelsket i Johanna, er de på personalfest. Jørgen har laget T-bone steak. Det er bare et bein igjen, som Johanna spør om å få.

Hun sitter der med beinet i hendene og gnager som er villdyr.

That’s my girl, tenker Jørgen.

Dagene på jobb er lange. Når de er ferdige blir de sittende igjen å prate, før de går hjem hver til sitt. Det er naturlig, men intenst.

På jobb klarer de som regel å oppføre seg profesjonelt på tross av følelsene som har dukke opp.

Så reiser de på jobbtur til København sammen med en av Kolonihagens kokker. De kaller det i hvert fall en jobbtur. Overfor kollegene har de i tre måneder skjult hva som foregår mellom dem.

Men de har ikke snakket om hva de egentlig er.

Etter en fuktig kveld på Punk Royale – hvor det kastes papir på gulvet, vodka helles fra bensindunker og settes fyr på – synes Johanna at det må gjøres noe med.

Etter måltidet går hun bort til eieren av restauranten og spør om jobbmuligheter. Jørgen blir snurt – han vil jo bare være sammen med Johanna. Fra da av er de offisielt kjærester.

Det var et taktisk grep, innrømmer Johanna.

I dag jobber hun ikke lenger sammen med Jørgen, men innen vinimport. Jørgen er fortsatt kjøkkensjef ved Kolonihagen og har skrevet bøker om mat og sanking. På nyåret slutter han for å gjøre noe nytt og hemmelig.

Kanskje får de mer tid sammen også på jobb igjen?<3