Oslo-folk fester som i Milano

Nei, dette handler ikke om spontante gatefester utløst av VM-eufori.

Blant høye glassbygg, vestkledde konsulenter og ved foten av Oslos helt egen Berlinmur ligger en stripe som byr på ekstra sprell i sommer.

Folkekjære Fuglen er blant dem som arrangerer gatefest på Tullinløkka. Baren er inne i deres vante lokaler, og uteserveringen er der som normalt.

Men denne kvelden kan man finne en velplassert DJ midt mellom bord og dansegulv.

Arrangement av typen gatefest er noe Fuglen har drevet med i flere år. Tidligere gikk det av stabelen en til to ganger i året.

– Med tiden ville man forsøke å ta området rundt mer i bruk for å aktivisere Tullinløkka, sier Kent Van Pham, arrangementsansvarlig hos Fuglen.

De positive tilbakemeldingene har ført til at Fuglen har økt til å ha mellom fire og åtte lignende arrangementer i året. Dette gjelder både på kafeen i sentrum og i Gamlebyen.

– Det har vært ekstremt god respons fra gjestene. De synes jo at det er kult at det er noe liv i området, og det er ordentlig god stemning, forteller Van Pham.

Om man skulle lure på om dette bare er en liten fase for Oslos utelivsbransje, kan Van Pham opplyse at flere hundre osloborgere kommer innom hvert arrangement.

I år kan man snuble over hele fire gatefester ved Fuglen i sentrum. Over 500 mennesker har så langt meldt sin interesse for neste gatefest 4. juli.

Inspirasjonen kommer fra det store utland, spesifikt Milano, Italia. Der kan man finne et herlig, cocktailformet vannhull kalt Bar Basso.

Historien går som følger: Fuglen-representanter dro på mange designmesser og utstillinger i området. Bar Basso ble stedet folk dro til etter messene for å ta seg en cocktail. Slik fortellingen vil ha det, flokket så mange mennesker seg til baren at det endte opp i spontane fortausfester. Fuglen ønsket å ta med seg ideen hjem.

– Vi ble inspirert til å prøve å gjøre det samme. Vi er også veldig heldige med området, fordi vi har få naboer å ta hensyn til, og da kan vi skape liv uten å forstyrre noen, sier Van Pham.

Julia Giæver, som er en del av Den grønne studentbevegelse (Dgb), er en av dem som også har latt seg inspirere av det forlokkende sør.

Dbg har gjennomført en rekke arrangementer under åpen himmel. De har tidligere holdt fester på et svaberg på Hovedøya og på Skansen i Trondheim.

– Det blir en

FOMO

-effekt.

Det siste arrangementet fant sted på Trekanten, stedet som ligger nesten vegg i vegg med Fuglen.

– Jeg har jo vært på ferie og sett hvor flinke de er i Sør-Europa til å være ute og bruke torgene og gatene. Jeg var i Genova, og der hadde de en svær gatefest som fylte hele torget med musikere. Det var så inspirerende å se, forteller Giæver.

Opplevelsen av å kunne snuble over noe man ikke visste fant sted, later til å være en stor del av det som tiltrekker.

– Vi er også veldig inspirert av Fuglen og utestedet Baklengs. Det har vært mange bra arrangementer, legger Giæver til.

Trappene på Fredensborg, rett ved Baklengs, er nemlig også tatt i bruk for noen populære gatefester den siste tiden. Sist var det et annet klubbkollektiv som fylte trappene på 17. mai.

– Det er gøy, og det fyller Oslo med liv. Vi er nok også inspirert av mange andre byer, hvor man er gode til å fylle gatene og være ute. I Norge har vi kanskje hatt litt mer kultur for å være inne, mener Giæver.

Det å ta festen ut har likevel vært populært lenge i ravemiljøet. Der raves tidligere tilhørte undergrunnen og spesielt interesserte, har de hatt en stor oppsving de siste fem årene.

Fester ute i byrommet ser ut til å ha tatt over stafettpinnen fra raves.

– Det morsomste med gatefestene er jo nettopp det at man er synlig og lager liv i byrommet, mens raves føles litt mer ut som om man prøver å aktivt gjemme seg bort, legger Giæver til.

Selv om skogsraves og gatefester har til felles å oppleves som noe hemmelig, kan gatefester likevel føles mer inkluderende.

Det er i alle fall Van Phams inntrykk.

– Vi drar det ut på fortauet, så forbipasserende ender opp med å bli med. Det har vært lite av gatefester i byen, selv om det er blitt mer trendy nå. Folk liker at det er lavterskel og sentralt, forteller han.

Giæver har samme overbevisning.

– Gatefester føles litt annerledes og nytt. Når man har med en liten komponent som gjør at folk føler at det enten er litt undergrunn eller litt unikt, blir det mer appellerende.

Ting man ellers møter når man skal ut på byen i Oslo, som kø og inngangspenger, slipper man på gatefester, forklarer Van Pham.

– Det er noe demokratisk ved det, i stedet for at det bare er barer og klubber som får lov til å eie bylivet, er det menneskene som tar gatene tilbake i bruk, avslutter Giæver.