Nær midtveis i denne filmen leverer hovedpersonen – filmskaperen Pavel Talankin – sin oppsigelse til ledelsen av den videregående skolen der han jobber. Han orker ikke mer av indoktrineringen som har fulgt i kjølvannet av den russiske invasjonen av Ukraina.
Ikke bare må de utsette de unge for daglig propaganda om krigen, men også filme for å kunne bevise overfor myndighetene at de gjør det på riktig måte. Pavel har hatt ansvaret for å filme alt sammen, slik han har filmet så mange av skolens aktiviteter.