Dette skjer i Oslo i helgen

Mammapølsa, pjuskepelsen, ekte pels, dun- og fjærjakkene skal (forhåpentligvis) pakkes bort på loft og i kjellere de neste ukene. Lettere plagg hentes frem.

En favoritt hos mange er den klassiske beige trenchcoaten. Lenge har den vært et av mange basisplagg i damegarderoben, men nå flagrer også menn rundt i denne lange film noir-frakken.

Den faller tungt og lett på samme tid, med knapper og belte(r) som rammer inn dens eleganse. Variantene kan være mystiske, tøffe eller feminine.

Dessverre har jeg et svært ambivalent forhold til denne jakken. Mitt aller første minne av den er fra Mesterdetektiven Basil Mus. Der er den litt som kappen til Superman – teit og stilig, men også litt upraktisk.

Kanskje er problemet at jeg synes den er for teatralsk, som om man har på et kostyme? Eller at den er for formell, dramatisk og moteriktig? Eller kanskje er det bare at jeg faktisk ikke kler plagget? Det blir ingen beige og vårlig heltekappe på meg i år heller, nei.