Hva gjør Cate Blanchett i «Borderlands»?

Cate Blanchett er en av vår tids store karakterskuespillere. Hun har vunnet Oscar, Bafta og Critics Choice Awards. Den australske skuespilleren kan gå fra intens og varm til iskald på et øyeblikk, og hun får det til å se ut som en lek.

Det er med andre ord ikke rart at den seriøse kritikerstanden i Norges hovedstad har inntatt pressevisningen for å se hvorfor hun nå spiller i det som må betegnes som en real tullefilm. Trenger hun penger til å finansiere kunstfilmene?

La det være sagt, det er ikke noe galt med tull og tøys, men hva bringer en skuespiller av Blanchetts kaliber til den postapokalyptiske planeten Pandora?

Hun redder mye, men langt fra alt. Blanchett bringer varme, karisma og menneskelighet til det som kjapt kunne blitt et enerverende og masete mareritt av en actionfilm.

«Borderlands» er basert på populære førstepersonsskytespill. Du skal finne skatten i et miljø som best kan beskrives som en blanding mellom western og søppelfyllingen til Mad Max.

Hva handler det om? En mystisk rase har etterlatt seg spor over galaksen. Det går rykter om et hvelv som skjuler mektige krefter, men hvor er nøkkelen?

Tiny Tina (Ariana Greenblatt) er overbevist om at hun er løsningen. I hælene får hun dusørjegeren Lilith (Blanchett) og en ekstremt optimistisk robot med stemmen til Jack Black på sitt mest slitsomme. Blanchetts voiceover er forresten en noir-detektiv verdig. Selvhøytidelig er det i alle fall ikke.

Det slåss og skytes over en lav sko. Det er lett å se inspirasjonen fra dataspillene, men visuelt er det lite nytt her. Effektene er flate og virker uinspirerte.

Regissør Eli Roth slo gjennom med den brutale skrekkfilmen «Hostel» (2005). I «Borderlands» er den grafiske volden, som var hans kjennemerke, tonet ned og erstattet av tøysete action og monstre. Spillet er for voksne, men filmen er for kidsa.

Selv om handlingen ikke akkurat er dyptpløyende, greier Roth og manusforfatter Joe Crombie å sy det hele sammen. I tillegg gjør Jamie Lee Curtis en morsom figur, men gjengen mangler kjemi.

Blant alle filmatiseringene av videospill, er ikke denne blant de dårligste. I hvert fall så lenge du ikke krever sjarm og karakterdybde. Filmen mangler også både humor og magi. Cate Blanchett redder den fra å bli en eneste lang lidelse.