Å dramatisere Michael Jacksons liv og karriere gir ikke bare mening fra et musikalsk perspektiv. Han var lenge den mest berømte personen på kloden – og samtidig hjerteskjærende ensom. Han omga seg med mennesker som enten ville verne om ham som merkevare, eller ikke våget å si ham imot. Det gjorde ham selvsagt enda mer sårbar.
Lik Howard Hughes, en annen av USAs rike og forstyrrede einstøinger, malte han seg opp i et hjørne han aldri kom ut av. Det kunne åpnet for et rikt drama om berømmelsens pris og underholdningsbransjens ufølsomme maskineri. Men filmskaper Antoine Fuqua makter sjelden å heve seg over klisjeene.