Tur
Fem skikkelig gode grunner til å komme seg ut i Marka
Deretter går han videre. Er det kjøttet?
Kebabprisen har nesten doblet seg: – Helt vilt
155 kroner for en kebab. Må vi bare godta det?
For komiker Javad El Bakali er grensen nådd.
– Det er jo helt vilt. Helt ærlig? Jeg kjøper ikke så mye kebab lenger, selv om jeg synes det er digg fra tid til annen.
Forrige uke la han ut et bilde på Instagram som stilte spørsmål ved kebabprisindeksen. Tallene var riktignok overdrevet, men utviklingen mener han er uheldig.
El Bakali, kjent som @utlending.memes i sosiale medier, mener kebaben mister smaken når den koster for mye.
– Da kan man heller dra et annet sted. Kebab er blitt like dyrt som et ganske velsmakende måltid på en restaurant, der noen tar jakken din.
For fem–seks år siden ville denne tavlen sett helt annerledes ut. Foto: Stein J. Bjørge
SSBs kebabekspert
Er kebabprisindeksen virkelig helt på styr? Vi tar kontakt med Statistisk sentralbyrå (SSB). Har de en ekspert på konsumprisindeksen, som også vet å sette pris på en god kebab?
Ja, de har Trym Kristian Økland!
– Kebab i rull eller pita? spør han på telefon.
Vi har spurt ham hvordan en kebab i pita kan gå fra 85 kroner i 2017 til 155 kroner i dag. Eksempelet er fra Balkan Pizza & Kebab i Oslo.
Økningen er på 85 prosent. Den generelle prisøkningen i Norge i årene 2017 til 2024 var på 26,6 prosent.
Økland nyter sin første kebab etter å ha dekonstruert den på kontoret. Foto: Stein J. Bjørge
Kunsten å dekonstruere en kebab
Noen dager etter telefonsamtalen har vi fått ham med oss på kebabsjappa som ligger nærmest SSB-kontoret, Marinosa Grill.
– Jeg satt og lekte meg litt i statistikkbanken, forteller rådgiveren.
Siden sist har Økland dekonstruert en kebab. Han har plukket ingrediensene fra hverandre for å se om råvareprisene kan forklare den voldsomme prisøkningen.
Pitabrødet er blitt bare 24 prosent dyrere siden 2017, kan han slå fast.
Så det er ikke grunnen.
Agurken?
Jalapeñoen?
Maisen?
Eller kanskje det er dressingen, rødløken, tomatene eller salaten?
Høyest er prisøkningen på mais (52 prosent) og agurk (49 prosent), men ingen av dem forklarer prishoppet på kebab.
– Det blir ikke helt nøyaktig, men gjennomsnittlig endringsrate for matvaregruppene som inngår i en kebab, har i snitt steget med 38 prosent fra 2017 til 2024, forklarer Økland.
Flere steder i Oslo har prisen på en kebab økt betydelig mer i samme periode. På Bislett Kebab har økningen vært på 64 prosent siden 2017, mens på Mediterranean Grill har den steget med 85 prosent.
– Det er nærliggende å tenke at det ikke er matvarene som har gjort kebaben så mye dyrere. Det er ikke dermed sagt at kebabsjappene har doblet prisen for egen velvære. Det er flere faktorer her, påpeker Økland.
Det er maisen som har økt mest i pris av kebabens matvarer. Foto: Stein J. Bjørge
Hva er det da?
Økland peker blant annet på husleiepriser, strømpriser, lønnsutgifter og renter. Også her finnes det tall, men de har store mangler, presiserer Økland.
- Husleiekostnadene har økt med 18 prosent, men dette er nasjonale tall. Tallene er høyere i Oslo.
- Strømprisen har økt med 52 prosent siden 2017, men også her opererer man med nasjonale priser.
- Restauranttjenester har steget med 33 prosent siden 2017.
- Lønnskostnadene i serveringsbransjen har steget med 32 prosent.
Ingen av disse tallene passer som forklaring på kebabprisens dramatiske økning. Men slik blir det også for lett å tenke, mener Ragnhild Silkoset, professor i markedsføring på BI.
– Summa summarum handler det også om hva kunden har råd til og lyst til å betale. De fleste vil legge seg ganske nær maksgrensen for hva som er mulig i et marked, forklarer Silkoset.
– De økte prisene på matvarene har en smitteeffekt over på kundene. De lærer seg at maten er dyrere, og da øker betalingsviljen for mat.
Shimarin Hussein startet Marinosa Grill på Fredensborg for noen år tilbake. Foto: Stein J. Bjørge
– Vanskeligere nå enn før
Shmiran Hussein er daglig leder på Marinosa Grill og kjenner seg ikke igjen i at kebab er overpriset. Han peker på prishopp på særlig mais og salat, og han ramser også opp økte utgifter til husleie, strøm og lønn.
Selv tar han 139 kroner for en stor kebab i pita. Marinosa Grill eksisterte ikke i 2017.
Heller ikke Burhan Haidar, grossist og konseptutvikler på nyåpnede Berlin Döner i Nydalen, er enig i premisset.
– Det er veldig mange faktorer som er med på å bestemme prissettingen, både globalt og nasjonalt. Det er ikke bare butikkene som bestemmer seg for å øke prisen, sier han og fortsetter:
– Det er vanskeligere å drive disse stedene nå enn før. Det er vanskelig å få tak i ansatte. Matbransjen er usikker og fylt av hard konkurranse.
Haidar mener du bør tenke deg om dersom en kebab koster 70 til 80 kroner.
– Hva er det egentlig du får i deg? Så billig kan det ikke være, sier han.
Økland vedgår at han sjelden spiser kebab på denne tiden av døgnet, men godt smaker det likevel. Foto: Stein J. Bjørge
Kanskje kebab var for billig før?
Haidar peker også på hva en pølse i brød koster i Norge. Se heller dit, om man skal klage på hva man får for pengene, sier han.
Pølsekommentaren til Haidar får gehør hos Trym Kristian Økland i SSB.
– Jeg tror forklaringsproblemene blir større med for eksempel en baconpølse.
– Kanskje kebab egentlig var for billig før? spør Økland.
Gå til Vink-forsiden
Følg Vink på sosiale medier
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Aftenposten har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.