Anne Lindmos beste tips til å gå tur med småbarn

Da Anne Lindmos eldste sønn hadde fylt ett år, dro familien på sin første overnattingstur i Oslomarka. Etter at bilen var parkert på Skar, var tanken å finne et fredelig sted langt inni skogen.

Etter 120 meter måtte de slå leir. Ettåringen hadde fått nok.

I 19-tiden gikk mamma Lindmo fornøyd ut av teltet, overbevist om at sønnen hadde sovnet. Egentid! Noen minutter senere kom han kravlende ut av teltduken med et stort smil om munnen. Festen var jo ikke over!

Med årene ble det nettopp dette hun elsket ved å dra på tur med sine to sønner: Alle «regler» opphørte. For eksempel maset om at barna bør sove i egen seng.

– Det var så vakkert å sovne sammen, våkne midt på natten og se på små guttefjes som sov tungt, pakket inn i hver sin sovepose, som små larver, minnes hun.

I en tid der barn tilbringer stadig mindre tid ute i naturen, mener Lindmo, som er aktuell med det nye turprogrammet «Frifot», at flere småbarnsfamilier bør gjøre det samme:

– Dragkampen mellom ulike ønsker og behov opphørte når vi kom ut i skogen. Der ble vi gjeng og fikk et felles prosjekt. Jeg mener seriøst at barn får høyere funksjonsgrad av å være mye ute i naturen, både sosialt, mentalt og motorisk, sier hun.

Lindmo tror terskelen for å komme seg ut blir høy fordi mange foreldre legger listen for høyt:

– Det er jo en helt vanvittig utstyrsmani som slår inn idet man blir forelder. Stellebagen er som et feltsykehus, dagstursekken rommer nok stæsj til en ekspedisjon. Det er bare tull! Man trenger innmari lite ting for å ha en fin dag i det fri.

Men hvor begynner man?

Med et papirkart, mener Lindmo.

– Små barn har ekstremt stor glede av kart. De liker å manøvrere og navigere. Vis dem kartet og inkluder dem når dere skal finne frem, sier hun.

Lindmo mener at det Oslo-foreldre flest gjør feil, er at de sleper med barna opp til Ullevålseter:

– Ikke et vondt ord om selve Ullevålseter, men veien opp dit er livsfarlig i helgerushet. Et kaos av vimsete jakthunder, hissige syklister og anspente småbarnsmødre.

Dropp de store utfartsstedene og finn de små stiene inn bak villastrøk eller blokkområder, råder vår turekspert. Hun synes dessuten at Østmarka er finere og fredeligere enn Nordmarka.

Lindmo mener videre at små barn ikke har behov for å tilbakelegge lange distanser:

– Alle Strava-pappaer der ute må slutte å forvente treningsutbytte av tur med barn. Ikke ødelegg fine fellesopplevelser med stoppeklokke og pulsmåler. Gå kort, ha det gøy

Etter at småbarnsfamilien ble bitt av Marka-basillen, flyttet de til Oppsal for å komme nærmere Østmarka. Turene var ikke spesielt lange. Ofte tok firerbanden turen til Trasop og gikk 800 meter inn i skogen, til sin faste plass. Der var det to fine klatreklipper, et par trær til hengekøyer og et lite tjern å bade i. Alt man trenger for en eventyrlig og kortreist utedag.

Lindmo fremsnakker enkle verktøy for moro, for eksempel å gå til anskaffelse av et tau:

– Tau er gøy. Men kan klatre opp, fire seg ned, trekke i hver sin ende eller tjore fast moren sin til en gran. Mulighetene er mange, jeg vil si uendelige

– Jo da, men det er samtidig ingen barn som har dødd av å bli våte eller av å fryse litt. Alle barn bør ha noe erfaring med neglesprett, for små sko og en lue man ser dum ut i.

Hun blir ivrig og fortsetter:

– Vi må for guds skyld ikke gi barna våre en plettfri oppvekst. Det er kjempeskadelig. Krevende utflukter kan bygge karakter, mener hun.

For Lindmo er mat en stor del av friluftslivet. Det skal bygges et bra bål. Det skal lages mat og man skal ha god tid til å spise.

– Det er fint å gjøre sammen. En femåring blir meget lykkelig av å tenne bål og spikke seg et pølsespyd.

For tiden er sønnene på henholdsvis 23 og 19 år inne i en intens «jeg-vil-ikke-på-tur»-fase. Det synes hun er lurt å ha:

– Jeg hadde den selv, og jeg tror det går over. Samtidig kan gutta mine tur-greiene og blir fort irritert på jevnaldrende som ikke har lært det i oppveksten. Å kunne dra på tur god livs-kompetanse.

– Åh, ja. Da skal jeg skinne kraftig. Noe av det vakreste jeg ser, er besteforeldre som er ute med barnebarna sine på DNT-hytter. Noe så gyllent!