«Du blir hva du spiser». Mat er en essensiell del av livet. Det er næring. Det er nytelse. Mat er penger og industri.
Forleden skrev Aftenposten at prisen på kaffe øker. Årsaken er tap av avlinger på grunn av dårlig vær og skadedyr. Råvarer vi tar som en selvfølge, er en del av et sårbart kretsløp.
«Omnivore» – som betyr altetende – er en dokumentarserie som går bak fasaden på vår moderne matindustri.
Hverdagsvarer
Bak serien står René Redzepi og Matt Goulding. Førstnevnte er mannen bak Noma. Restauranten i København regnes for å være blant verdens beste. Goulding er en anerkjent matjournalist og forfatter.
Med Redzepi foran kamera og som seriens fortellerstemme tar de deg med på en interessant reise hvor hver episode er viet en råvare. De tar ikke for seg luksusprodukter som kaviar eller trøfler, men noe så vanlig som chili, tunfisk, salt, banan, ris, kaffe, gris og mais.
Redzepi og Goulding har en klar agenda, men de stiller viktige spørsmål. Vi er over åtte milliarder mennesker på kloden. Hvordan skal vi fø alle sammen når verden preges av mer og mer ekstremvær som branner, tørke og flommer? Industrialisert jordbruk kan gi mer effektiv matproduksjon, men det har mange negative sider. Det kan påvirke artsmangfoldet. Hva skjer den dagen du går i butikken og ikke får kjøpt hverken ris eller kaffe?
Abaneesh Vinod er en bananbonde i Kerala i India som jobber for å bevare bananens artsmangfold. Foto: Apple TV+
Sjokkerende om banan
Mange av episodene viser idylliske familiedrevne gårder drevet av idealister. Det settes i kontrast mot industrielt landbruk og er et klisjéfylt, men effektivt fortellergrep.
Episoden viet til makrellstørje viser hva økt etterspørsel på et globalt marked som higer etter mer sushi, gjør med gamle jakttradisjoner. Tåler havet vår økende appetitt? Nei, i 2009 var overfisket så stort at det nesten ikke var fisk igjen. Grep ble tatt for bedre balanse, men faren er ikke over.
Makrellstørje, en av de største tunfiskene, gikk fra å være upopulær til å bli en av verdens mest ettertraktede råvarer. Foto: Apple TV+
En av de mest overraskende episodene for meg handler om banan. Vet du at det finnes over 1500 bananvarianter? Vi har stort sett bare tilgang til én av dem. Den heter Cavendish, og du finner den i alle butikker. Historien bak er skremmende og et fascinerende eksempel på hva brutal kapitalisme gjør med et marked.
Men plutselig en dag får du heller ikke banan i butikken. En av årsakene er, ifølge Redzepi og Goulding, monokultur. Det tærer blant annet på jordsmonnet og gjør plantene svake for angrep. Mange bananplantasjer er ødelagt av den dødelige soppen fusarium, kjent som panama-sykdommen. Det verste er at det har skjedd før, da med banantypen Gros Michel. Det var bananen som det amerikanske selskapet United Fruit Company gjorde til en global eksportvare.
I La Alberca i Spania får grisen Anton vandre fritt. Foto: Apple TV+
Moraliserer ikke
Seriens budskap er pakket inn i vakre naturbilder og delikate matbilder, men den bruker effektive kontraster for å få deg til å tenke over hva du putter i munnen.
De trekker også linjer mellom storpolitikk og matproduksjon som jeg mistenkte var tvilsomme. Etter noen kjappe søk innså jeg at påstandene ikke var tatt ut av løse luften. De vet hva de snakker om.
René Redzepi forteller at han aldri har møtt noen som ikke liker ris. Foto: Apple TV+
I en episode møter vi Anton, et iberisk svin som gir oss deilig kjøtt og fantastisk skinke. I likhet med mange av oss er også Redzepi glad i god skinke. Dermed fremstår han aldri moraliserende, og det er et av seriens beste grep. Han ber oss bare spørre: «Har dyret du spiser hatt et anstendig liv?»
Redzepi er klar på at vi ikke kan fortsette som nå. Veien videre går ikke via større gårder og færre bønder, mener han. Han peker på mulige løsninger, men er det idealisme eller realisme? For de fleste handler det til syvende og sist om prisen på varen du putter i handlevognen.
