På Klosterkroa får du byens kanskje beste cæsarsalat

Å teste maten på Klosterkroa skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Dette ble et frustrerende, lite sommereventyr i indre oslofjord. Heng på!

Rykter blant matfolket i sosiale medier skal nemlig ha det til at byens beste pasta vongole og byens beste cæsar-salat er å finne på Hovedøya.

Når stedet i tillegg har Atli Már Yngvason, tidligere kjøkkensjef på Pjoltergeist og nå Katla, med på laget, er det klart forventningene stiger.

Klokken er 18.01 når vi entrer Klosterkroa etter en lang og lat badedag. Uteserveringen i den frodige hagen er stappfull.

Men kjøkkenet er stengt. Det stengte for ett minutt siden. SUKK.

Nå har vi lært. Middag i 16–17-tiden kræsjer fullstendig med sommerens kontinentale spisevaner, men la gå.

Uflaks igjen! Pastaen er strøket fra menyen. Skjellene de har fått levert var dårlige, forteller kjøkkenet. Cæsarsalaten er utsolgt. Synd, synd, synd, som Gabrielle synger.

Menyen er knapp og sjøtung (med unntak av pølse i lompe). Kan det friste med blåskjell? Absolutt. Og skagentoast og hummus med brød. Forhåpentlig et ålreit plaster på såret.

Vi rigger oss til ute ved klosterruinene. Dette føles mer som en miniferie til den svenske vestkyst enn en fem minutters reise fra Oslo sentrum. En sjeldent fin uteservering.

Hummusen er rik på smak, fløyelsmyk i konsistensen og er toppet med masse deilig zaatar-krydder. Surdeigsbrødet er godt, men en smule tørt. Dette er uansett en fin appetittvekker til 95 kroner.

Blåskjellene serveres i en kremet og fyldig kraft proppfull av smak og grønne urter. Porsjonen er stor, skjellene er svære og smakfulle, og nesten ingen skjell er tomme eller lukket. Heia!

Skagensmørbrødet serveres som et rekefjell på toppen av en sprø skive surdeigstoast med en rik og kraftig aioli. Sprø hjertesalat og friske urter tilfører knas og sting. Blandingen kunne gjerne vært enda mer kremete, men alt i alt en deilig sommerrett.

Jeg gir pastaen og salaten nok et forsøk. Vi er tilbake i god tid før stengning. Denne gangen får vi beskjed om at pastaen er strøket fra menyen for sesongen. Buhu.

Og salaten er utsolgt. Igjen. Forståelig at det er vanskelig å beregne råvarer i norsk sommervær. Vi er likevel skuffet.

Denne gangen blir det reker. Porsjonen er raus og kommer med tre skiver surdeigsbrød, aioli, smør, majones, dill og to sitronbåter. Rekene har nok vært fryst og daten savner litt mer brød, men ellers en fin rett.

På slaget 11, ved åpning, står vi klare. Og endelig går cæsarsalat-bestillingen i boks.

Hvert salatblad er dekket av den fyldige og klassiske cæsar-dressingen.

Sjelden har hjertesalat smakt så godt.

Kyllingen er saftig og rykende varm med sprøstekt skinn. Knasende baconbiter. Godt krydrede og sprø krutonger. Hvis vi skal pirke, er noen av kyllingbitene litt vel store, mens krutongene er litt små og få. Men dette er bare detaljer.

Her finnes salt, syre og fylde i skjønn forening. Soleklart den beste cæsar-salaten vi har spist i Oslo!

Til dessert sikrer vi oss det siste kakestykket i disken: «Atlis sjokoladebombe».

Kaken er akkompagnert av en håndfull blåbær. De er innskrumpet og nitriste. Og jammen har ikke et av dem begynt å mugne. Usj. Vi skyver syndene til side og fokuserer på hovedverket.

«Sjokoladebombe» er ingen overdrivelse. Kaken er som en stor konfektbit, trolig med rikelige mengder smør, sukker, sjokolade og alt som er godt. Sjokoladesmaken er kraftig og dyp.

Stykket er toppet med små saltkrystaller som balanserer det hele på utsøkt vis. Absolutt blant byens bedre sjokoladekaker! Håper Atli baker mer. Og velger friske bær neste gang. Kanskje sesongen siste rips eller bringebær?

En lang jakt er over. Var det verdt det? Om, a!

På Hovedøya får du kanskje byens aller beste cæsarsalat og en av byens bedre sjokoladekaker. Uteserveringen er et lite kapittel for seg. Inne er det vel så hyggelig, med levende lys og brettspill.

Skynd deg før de stenger for sesongen (ikke datofestet sist vi sjekket)!