Dette er en av de vakreste og mest melankolske filmene jeg har sett på lenge.
Andrew Haighs fabel om to menn i en høyblokk et sted i London gjorde enormt inntrykk. Da siste scene var over, lå hjertet mitt knust i en pøl av tårer. Samtidig ga denne vidunderlige, men triste filmen meg håp. Forstå det den som kan.