Nytt skjellsord splitter Oslo

Det siste året har et nytt og nedsettende begrep inntatt hovedstaden.

IFO. En forkortelse for «Ikke Fra Oslo».

Begrepet brukes ofte av Oslo-folk og om innflyttere, men akkurat hva det faktisk innebærer er det uenighet om. De lærde strides.

For mange handler det om at innflytterne bruker byen feil. De drar på feil steder. De kler seg feil.

De går til og med feil. IFO-er kan nemlig avsløres på gangen. I hvert fall om man skal tro Eskil Eitrheim.

Hvem er denne 25 år gamle studenten fra Bjørndal til å bedømme noe slikt, lurer du kanskje.

Makten for å definere hva en IFO egentlig er, ligger i gatene. Det nye og potente begrepet fylles med mening nå – i disse dager.

Eitrheim er ingen tilfeldig brikke i dette spillet. Da vi jobbet med å spore opp hvor IFO-begrepet først ble til, ledet alle trådene til ham.

Til et slampoesi-stykke fremført på et av arrangementene til Markveien Drueklubb.

Rettere sagt et hatdikt rettet mot IFO-er: om hvor plagsomme, invaderende, arrogante og uvitende de er om metropolen Oslo, en by som strekker seg langt utenfor sentrumsgrensene.

IFO ble brukt i vennegjenger før dette, opplyser Eitrheim, men det var med hans fremføring at ordet først ble ytret offentlig. Ikke lenge etter kunne man høre det bli brukt på NRK P1.

Fjällräven-sekk, mener Eitrheim.

At man drar på Kulturhuset, drikker øl på Los Tacos og fester på Old Irish og Heidis, fortsetter han.

Han nøler litt, men mener at også Blå er blitt et IFO-sted i senere tid. Hot take!

– Og så kan man se det på tempoet når IFO-er skal fra A til B. Hvis de rusler sakte, stopper opp, stirrer rundt seg og sier «åh, så fint det er her».

IFO!

Men de som virkelig, virkelig irriterer ham er de som tror de puster og ånder Oslo, selv om de bare har bodd her i noen år, og aldri har vært lengre fra sentrum enn Tøyen og Skøyen.

– Det høres så fremmedgjørende ut å kalle noen IFO. Det er det som er så genialt, sier han, før han skynder seg å si:

– Samtidig, jeg merker jo nå at jeg høres ut som Sylvi Listhaug når hun snakker om flyktninger.

Det som startet som en intern vits for to år siden, har nesten blitt allemannseie. Til og med Morgenbladets intellektuelle har begynt å synse om begrepet.

Morgenbladets Markus Slettholm er Oslo-gutt og har slitt med å tenke på annet etter at han ble kjent med begrepets eksistens. Av og til ser han «IFO-er på høylys dag», vedgår han. IFO-er dukker opp i feeden, på gateplan – overalt.

Eskil Eitrheim er kanskje en av opphavspersonene bak ordet, men hva det faktisk betyr, virker til å være på ville veier. Slettholms definisjon er nemlig en helt annen.

IFO-er gjenkjennes av «en utrolig

thrifta

stil, tatoveringer og

mullets

», ifølge Slettholm, og er veldig knyttet til Grünerløkka: IFO-enes definitive kjerneområde, hovedstad og arnested.

– For meg er

Løkka-baddie-begrepet

overlappende med IFO. IFO-er er folk som skal overkompensere, som lener seg for offensivt inn i en urban kultur som de ikke helt kjenner.

Det er folk som prøver for hardt å passe inn.

IFO-er har en «krampeurbanitet» over seg, men paradoksalt nok er det ikke nødvendigvis et lokalt fenomen, fortsetter Slettholm. Til tross for at det betyr «Ikke Fra Oslo».

– Det er en misforståelse at det er en geografisk avgrensning knyttet til IFO-begrepet. Det er mer en sinnstilstand. Du kan være IFO og komme fra Oslo også. Det handler om en global krampeurbanitet.

Han mener imidlertid at det finnes helt naturlige grunner til at man kan ende opp som IFO-er når man flytter til Oslo som student.

– Jeg er fra Østensjø og vet ikke hvordan det er å være innflytter, men jeg ser for meg at når du kommer hit som 19-åring, så biter du på alt du tror du trenger for å passe inn. Da kan fort resultatet bli helt wack.

IFO-fasen er noe studenter ofte må gjennom når de kommer hit, det er et av de første stegene i integreringen, tror Slettholm.

– Man vokser den fort av seg. Det er

peacocking

. Det går over.

For Slettholm er ikke Kulturhuset et IFO-sted, slik Eitrheim mener.

– De som er IFO-er for meg vil sky Kulturhuset som pesten, fordi de tenker at det er der turister og «vanlige folk» drar – det er for bermen. Et IFO-sted for meg er Territoriet på Grünerløkka, mener Slettholm.

For ham er Kulturhuset et trygt sted om man vil unngå IFO-er. Etter andres mening er det selveste IFO-stedet.

Det er derfor åpenlyst at vi står overfor et klassisk eksempel på hestesko-teorien, teorien om at de ytterste politiske fløyene egentlig ligner hverandre.

Den ukultiverte og uvitende nyinnflytteren som blir dumpet ned på Oslo S og kræsjlander på Egon, blir skjelt ut med samme begrep som den krampehippe Løkka-baddien som går opp og ned Markveien kun for å bli sett.

De vil ikke ha noe med hverandre å gjøre, men de er begge IFO-er, på hver sin ytterkant av hesteskoen! Eller?

Sosiolog Jørn Ljunggren mener det vi står overfor er et typisk tomt begrep. Det kan fylles med eget innhold, akkurat slik både Eitrheim og Slettholm gjør.

Selv tror ulikhetsforskeren ved Oslo Met at IFO-begrepet har mest tyngde som en sosiokulturell merkelapp heller enn at det handler om noe Oslo-spesifikt. Det gjelder å mestre de gjeldende sosiale kodene. Det er her mange feiler og ender opp som IFO-er, tror Ljunggren.

– Det er en lek hvor man fort kan bli arrestert for å være for sent ute. Det verste som finnes, er å bli sett på som strebete. Du tror du mestrer noe, men så har landskapet flyttet seg.

Da kan man fort bli IFO.

Ljunggren mener en slik IFO-definisjon er bedre enn å ta utgangspunkt i de som fester på Heidis og drikker på Los Tacos.

– Der er vi mer inne på noe som er blitt sagt i alle tider. Nemlig det at om du er fra Oslo, så spiser du ikke på Karl Johan.

Han påpeker at man her er inne på en mer klassisk og spak arbeiderklasse-diss.

Forskjellen er at det å gå på Heidis ses på som «ærlig».

– De prøver ikke å være noe annet enn det de er. Ja, kanskje er det vulgært, kanskje er det drittkultur, men de er i hvert fall ærlige. I motsetning til de som streber etter å komme inn i varmen, men ikke får det til. Det er de som blir de dummeste.

Selv om begge strengt tatt må kunne sies å være IFO-er.