Sterkt om reisen til den rosa stjernehimmelen

For knappe 15 år siden surret rosabloggerne hvileløst fra fest til fest mens de sultet etter klikk. Internett var nytt, og unge jenter la ut dagboken sin som blogg. Målet for alle var toppen på Blogglisten i Nettavisen.

Kroningsseremonien for mange var forsiden på det frekke norske mannebladet FHM. Triumfen for alle ble etter hvert en eksklusiv plass på TV 2s utstillingsvindu «Bloggerne», hvor nåløyet var trangere å komme gjennom enn uttaket til det norske stafettlaget i langrenn.

Det er denne ferden mot en rosa stjernehimmel «Rekviem for Selina» på underholdende, morsomt og tidvis rørende vis skildrer. Seriens skavanker og kviser males over med glorete sminke og kirurgiske inngrep.

Den største av dem alle var Sophie Elise. «Rekviem for Selina» bruker henne som inspirasjon. Mange mener mye om hennes opererte kropp, men den mest imponerende kroppsdelen er uansett nesen – hun snuser seg stadig frem til skandaler og påfølgende suksess.

Derfor har gründer og mediemogul Sophie Elise vært manuskonsulent for «Rekviem for Selina». Serien presenterer uten blygsel hovedpersonen som narsissist, manipulator og kokainentusiast. Akkurat når kongehusets nye skandaler truer med å overskygge Sophie Elises famøse pulverposebilde, minner serien oss betimelig på hvem som egentlig er norgesmester i skandaler.

Spekulasjonene om hva som er fakta eller fiksjon i «Rekviem for Selina», skygger likevel ikke for det viktigste: at det er en knallgod serie om nær fortid, oppvekst og høylytt inntreden i voksenlivet via internett.

Selina bor på et forblåst småsted i Nord-Norge. Hun skjemmes over morens bil, som får dem til å se «fette fattige» ut. Som flukt fra et venneløst liv blogger hun om et innbilt liv av fest og sex. Aliaset er Selina Isabell. Når hun skriver at skolens diggeste gutt, Mr. M, har pult henne på tjukkasen i gymsalen (hennes ord), våkner bygdedyret.

Hun blir tvunget til å isbade naken. Dette skriver Selina Isabell tårevått om på bloggen. Norge Rundt lager reportasje om den modige jenta fra nord som står opp mot mobberne. Selina lærer seg sprengkraften i skandaler, tragedie og personlige fortellinger. Hun flytter til Oslo og sprenger seg helt til topps i Vixen Blog Awards.

Selina Isabell utnytter alle for egen fremgang. Serien skildrer influenserbransjen som like selvopptatt som alle snusfornuftige voksne tror den er. Serien gjør dette bevisst, slik at den kan hente maksimal emosjonell gevinst i andre omgang.

Selina manipulerer spillereglene som en norsk hopptrener med symaskin. Hun vet at bak kritikken mot henne ligger en drivkraft om å få være med på moroa. Selina Isabell ofrer integritet for at samfunnet skal bli mettet. Man må knuse noen egg for å lage omelett. Man får ikke nok klikk uten nok hatere. Til slutt må hun ta et slags oppgjør med seg selv, men det er kanskje bare enda mer bensin på bloggebålet i sesong to?

Elli Müller Osborne leverer sitt livs rolle – så langt – som Selina. Måten hun bruker ansiktet på for å vise frem indre prosesser, er på toppnivå. Spesielt kommer dette frem når folk tror de kan latterliggjøre henne. Müller Osborne bruker øynene til å observere, analysere og angripe. På sitt beste tangerer hun Mia Goths ville innsats i sluttsekundene av «Pearl».

«Rekviem for Selina» er en fengende fortelling om hvordan man blir kjendis i Norge. Samtidig bærer serien gøyal kritikk i seg. Den sendes i alle retninger. TV 2 får kjørt seg, bloggekolleger herjes med, og dobbeltmoralen i forlagsbransjen stilles ut.

Serien har også mange visuelle lag. Selina drømmer seg ofte bort. Hun har sin egen virkelighet. Tilbakeblikkene kommer jevnt. Hovedstadens bloggeverden er en skarp kontrast til det forblåste nord. Fotograf Torbjørn Sundal Holen får det hele til å gli sømløst, akkurat slik vi så ham gjøre i maktdemonstrasjonen «Makta».

Historien gjør noen for kjappe byks. For eksempel blir Selina kokainavhengig over natten som i en skremselsfilm fra 80-tallet – men en regi med øynene festet på endringen og utviklingen Selina skal gjennom, maler over sprekkene i fasaden. Espen Linds stemningsfulle musikk bidrar til å kaste oss mykt mellom Selinas absurde virkelighet og drømmer.

I 2025 er yrkestittelen blogger erstattet av influenser. Klikk er blitt til likes. Seertall er blitt til engagement. Ambisjonene om synlighet er likevel de samme, og flere av hovedpersonene skinner fremdeles øverst på den norske stjernehimmelen. Derfor oppleves «Rekviem for Selina» like mye som en interessant serie om vår tid som en vellaget retrofortelling.