På et tidlig tidspunkt i «Harry Hole» løper hovedpersonen dramatisk gjennom Oslo, som om han flykter fra seg selv. Harry Hole har flørtet med tanken om selvmord, men er blitt snakket til rette av pilledealeren sin. Scenen kryssklippes med at to Oslo-gjenger slåss med flammekaster og maskingevær i Oslos bakgater.
Det hele minner skrikende om at subtilitet aldri har vært et bærende element i Jo Nesbøs saga om politimannen Harry Hole. Bunnen er endeløst langt nede. Volden er fargesprakende og orkestrert. Volumet er alltid på 11, enten vi hører bein som knekker eller sjeler som skriker.