I 2016 skrev Dagens Næringsliv at vermut var på vei til Europa, men den sterke vinen fikk visst kalde føtter i Norge.
Åtte år senere har den endelig fått et visst fotfeste i Oslo. I flere tiår har vermut nemlig støvet ned i barhyllene, ofte bare brukt i små doser i en dry martini.
– Vi glemte den kanskje bort, sier Yunus Yildiz, eier av Svanen cocktailbar.
Akkurat nå skjer det ting: Den nyåpnede vinbaren Sjappa vil bli Oslos første vermuteria, et konsept hentet fra Spania, hvor vermut får stråle på egen hånd.
Sjappa bar ligger perfekt til i Storgatas puls, i de gamle lokalene til Perestroika. Foto: Charlotte Førde Skomsøy / Aftenposten
En drikk for konger og helsepersonell
For deg som sitter og tenker: Hva er egentlig vermut? Her kommer forklaringen.
Vermut er en sterkvin – altså en vin tilsatt litt sprit. Den har fått tilsatt en dose brandy, urter, krydder og/eller malurt. Den inneholder rundt 15 prosent alkohol og finnes både i tørr og søt variant. Vermut beskrives gjerne som den perfekte aperitiffen
Den kan være både rød og hvit – og bare en smule sterkere enn vin.
Italia, Frankrike og Spania leder an i vermutverdenen. Fransk vermut er tørr og raffinert, italiensk er søtere og krydret, mens spansk vermut er fruktigere, lettere og har ofte et hint av appelsin og urter.
Vermut stammer egentlig fra Italia, selv om noen historier hevder at den først ble laget i Hellas. Den har altså tatt to veier før den nådde sin endestasjon.
Én vei går til Torino i 1786, da urtemedisiner Antonio Benedetto Carpano blandet urter og krydder med muskatvin og oppfant vermut. Kong Vittorio Amedeo III ble så begeistret at drikken straks ble en kongelig favoritt.
På menyen finner du Gilda – en spansk tapasrett med grønn chili, ansjos og oliven. Foto: Charlotte Førde Skomsøy / Aftenposten
Den andre ruten tar oss helt tilbake til antikkens Hellas, der legen Hippokrates sverget til malurtvin som medisin mot alt fra gulsott til småplager.
Uansett hvem som først fikk ideen, havnet vermut til slutt på spanske vermuterier – barer som disker opp med vermut og småretter når ettermiddagen trenger et lite løft.
Vermuteriene dukket først opp særlig i Barcelona og ble raskt en integrert del av den lokale drikkekulturen.
– Krydret vin som er lett å like
I Storgata 13, bak en lett skranglete metalldør i de gamle lokalene til baren Perestroika, finner vi Oslos for tiden eneste vermuteria: Sjappa bar.
Det er Roger Hansen og Magnus Mossige som står bak baren, hvor de tilbyr sin egen «treenighet» – vin, vermut og klubb.
Ideen sprang ut fra en felles kjærlighet for sterkvin. Hvorfor?
– Du må rett og slett smake den selv, så skjønner du, sier Mossige.
Husets vermut er Cocchi Torino, en italiensk klassiker fra Torino. Mange kjenner denne bittersøte drikken fra cocktails som Negroni eller Manhattan – en typisk aperitiff.
Roger Hansen og Magnus Mossige driver Sjappa bar sammen. Foto: Kristin Knutsen/ Aftenposten
Hvordan serveres vermuten her?
– Vel, det er jo en aromatisert vin med fermenterte druer. Vi serverer den i cocktails eller rett opp, med en skive appelsin og et par oliven, som en aperitiff, sier Hansen.
Og legger til, med et lite pek:
– Du må nesten like oliven for å trives her.
På tide å få vermuten tilbake
På Svanen mener de det er på høy tid å bringe vermuten tilbake. Eier Yunus Yildiz tror vi har glemt den.
Tidligere, mener Yildiz, var det vanlig å drikke ren vermut i Norge, men det har nok dødd ut.
– Spørsmålet er om folk vil like det igjen.
Yildiz mener vermut med tonic er et smakfullt alternativ til gin tonic, med mer smak og lavere alkohol. Foto: Charlotte Førde Skomsøy / Aftenposten
Han påpeker at trenden har fått fotfeste i Europa, drevet av et ønske om å drikke drinker med lavere alkoholprosent. Innflytelsen kommer fra italienske bartendere og barer.
At et vermuteria kan leve godt og lenge, mener han er mulig, men det krever riktig sted og konsept.
– Jeg tror det kan ta tid før folk omfavner det, understreker han.
Men for all del, oppfordrer han:
– Bare hold den på kjøl etter at man har åpnet flasken.
– En gammel kjenning
Spørsmålet er om vermut vil kapre nordmenns hjerte utenfor Sjappas vegger. Det skal ikke ta lang tid å finne ut, forteller pressesjef i Vinmonopolet Jens Nordahl.
– Vermut er en gammel kjenning, men kanskje er den på vei tilbake, undrer Nordahl.
Foto: Charlotte Førde Skomsøy / Aftenposten
I fjor solgte Vinmonopolet 228.000 liter vermut, men i år har salget sunket til 185.000 liter – en nedgang på 18,9 prosent. Vermut har vært på vei nedover i flere år, delvis fordi folk velger lettere viner fremfor sterkvin.
– Men mikrotrender starter ofte i Oslos «hipsterstrøk», forteller han, og legger til:
– Sakte, men sikkert kan trenden spre seg over de neste 20–30 årene, og plutselig være populær i andre deler av Norge. Vi har sett det før.